"Ting tar tid" sier man. Jeg forstår utsagnet. Men egentlig - slik vi har det i dag - er det jo ikke "tingene" som tar tid. Det er vel strengt tatt når vi mennesker skal stelle med "tingene" at tiden fort går?
Jeg syns godt om nye løsninger - og liker å utforske nye dingser og greier. Selv har jeg blitt så gammel at jeg husker brevgiro som et fremskritt. Tenk at det denne måneden er 10 år siden iPhone kom. Noen sliter med overgang til Smartphone enda - noen har ikke opplevd annet? Det er elleve år siden Facebook kom til Norge. Noen er fortsatt ikke "med" - mens andre syns det hele er blitt litt "kleint"? Jeg liker fremskritt. Jeg liker autogiro, mobilbank og digger Vipps. Jeg syns skattemeldingen er et stort og flott eksempel på digitaliseringens nytte - det samme syns jeg om e-resepter. Å kunne få mine konsertbilletter og boardingcard rett inn på telefonen er aldeles supert. Jeg forsøker henge med på nye former for kommunikasjon - og er på sosiale medier. Og syns det er litt gøy - det "umiddelbare" - det som ikke tar så lang tid; bruker jeg en hel del tid på :)
Så innrømmer jeg at jeg er litt utrygg. Nye løsninger og nye former for samhandling og kommunikasjon utfordrer personvern og sikkerhet. Det er fort gjort å gå på en "smell".
Åssen står det til med digitaliseringen?
Det er et relevant - dog litt rart - spørsmål i og til alle virksomheter. Digital modenhet snakkes det om. Ja - DIFI har til og med utviklet verktøy for at virksomheter skal kunne sjekke sin digitale modenhet. En relativt fersk undersøkelse blant 50 virksomheter viser at de aller fleste er sånn "midt på treet". Det vil si at de fleste har forstått at de må digitalisere - og arbeider med å utforske sine muligheter. Jeg tror det er her vi finner landets kommuner også. Man vil - og man utforsker. DIFI anbefaler alle virksomheter å finne ut av sin digitale modenhet - for å kunne finne sine styrker og svakheter. For å kunne ha et utgangspunkt for innsats og prioritering.
Jeg tenker at alle virksomheter er avhengig også av den enkelte medarbeiders digitale modenhet. Og brukerens, innbyggerens digitale modenhet er også et relevant tema. Kommunale virksomheter er "nær folk", og har ofte som ide at "alle skal med". Det er selvsagt en utfordring når det skal "fornyes, forenkles og forbedres" - eller til og med effektiviseres.
Det vi vet med sikkerhet er at digitaliseringen endrer mye av forutsetninger og muligheter. Vi vet at digitaliseringen krever kompetanse - og vi vet at i mange kommuner så utfordres dette. Altså kompetansen. Og kompetansen er egentlig å forstå som kompetanser. Her er det flere ting som vil kreves av oss i tiden som kommer. Jeg tror vi vil lykkes - men tror det krever noe av oss.
Digitalisering - og lederskap?
Nær sagt alle typer virksomheter er utstyrt med et type lederskap - som kan identifiseres og ansvarliggjøres. I kommunal sektor har vi politisk og administrativ ledelse - vi har linjeledelse - og vi har ansvar på tvers; i stor bredde.
Jeg tror politisk ledelse i særdeleshet - men også store deler av den administrative ledelse i kommunal sektor - har tatt på seg roller og ansvar fordi man ivrer for gode lokalsamfunn. Gode oppvekstvilkår, verdig eldreomsorg, inkludering og identitet, arbeidsplasser og næringsutvikling, klima og miljø, møteplasser - aktivitet - frivillighet - opplevelser, trygg forvaltning osv. Kanskje er man opptatt også av "nær folk" og at "alle skal med". Kanskje mener man at det er rom for forbedringer og effektivisering - og kanskje ser vi at demografiutvikling vil kreve endring?
De eier ambisjoner - for stadig utvikling av gode lokalsamfunn. Alt dette handler også om digitaliseringen - eller kanskje er det nettopp dette digitaliseringen handler om?
KS' visjon for digitaliseringsarbeidet peker på dette:
Digitalisering = Nye løsninger = Nye arbeidsmåter
Og med løsninger mener jeg altså ikke "programvare" eller "apper". Nye løsninger som i betydningen andre måter å jobbe på - er mitt poeng. Det finnes sikkert mange definisjoner på digitalisering. En jeg mener synliggjør godt mitt poeng er:
Det vi står ovenfor er endringer - og nye arbeidsmåter derav - ved hjelp av IKT. Selv om digitaliseringen er teknologidrevet - så er altså vår adferd et større poeng. Og at vi står oppe i en omstilling er viktig å få med seg. Mitt utgangspunkt er at omstilling krever ledelse. Og digital omstilling er ikke et unntak. Alle mann må på dekk! Omstillingsarbeid krever noen av hver enkelt - og digital omstilling krever (ny) kompetanse! Digitaliseringen er her. Det gamle utrykket "det handler ikke om hvordan man har det - men hvordan man tar det" er i høyeste grad gyldig. Teknologiutviklingen driver framover teknologiske muligheter vi aldri før har sett. Men den driver også frem en endring i befolkningens forventninger - til hvordan det offentlige leverer, samhandler og kommuniserer. I stadig større grad ser vi denne forventningsendringen. Det er avgjørende for oss at vi lykkes - og følgende står da fast:
Nå er ikke endring noe nytt - det er mer en kontinuerlig tilstand i kommune-Norge. Men ny utvikling - og omstilling - skaper "ubalanse". Fordi "den som vil endre framtiden må forstyrre nåtiden". Slik Catherine Booth sa det.
Vi må søke forstå teknologiutviklingen og dens konsekvens (les gjerne; muligheter).
Vi må ha en "plan" (les; strategi) for at vi møter den, og hvordan vi møter den.
Kommunesektoren har – det er et faktum – hatt stor evne til omstilling og innovasjon. Riktignok kanskje mer i form av inkrementell innovasjon enn radikal innovasjon. Men vi har i oss evnen. Samtidig med digitaliseringen skjer også et mulig paradigmeskifte knyttet til offentlig styresett. Samstyring og samskaping kan kanskje oppfattes som nye «moteord». Men de uttrykker i stor grad en forventning dere møter i hverdagen. Og i den en rekke nye muligheter. Til å skape sammen – med innbyggere, næringsliv og frivillige – og til å utvikle et medborgerskap på nye måter. Med nye måter å samhandle og kommunisere på. Kanskje er digitaliseringen også mulig å se på som en kraft i dette – eller en type katalysator for dette?
Digitalisering er et lederansvar!Vi må ha en "plan" (les; strategi) for at vi møter den, og hvordan vi møter den.
Kommunesektoren har – det er et faktum – hatt stor evne til omstilling og innovasjon. Riktignok kanskje mer i form av inkrementell innovasjon enn radikal innovasjon. Men vi har i oss evnen. Samtidig med digitaliseringen skjer også et mulig paradigmeskifte knyttet til offentlig styresett. Samstyring og samskaping kan kanskje oppfattes som nye «moteord». Men de uttrykker i stor grad en forventning dere møter i hverdagen. Og i den en rekke nye muligheter. Til å skape sammen – med innbyggere, næringsliv og frivillige – og til å utvikle et medborgerskap på nye måter. Med nye måter å samhandle og kommunisere på. Kanskje er digitaliseringen også mulig å se på som en kraft i dette – eller en type katalysator for dette?
Men altså er det kanskje mer presist å si at digitalisering trenger ledelse.
Ledelse kan man formidle mye om på ulikt vis. I denne sammenheng er det relevant for meg å tenke på ledelse som "ansvar for bevegelse".
- Ledelsen har ansvar for å skape bevegelse.
- Ledelsen har ansvar for å gi bevegelsen retning.
- Ledelsen har ansvar for å navigere i krevende landskap.
- Strategiske valg
- Nødvendig kompetane
- Forsvarlig fremdrift - ivaretagelse og medvirkning
- Sikkerhet og kontroll
Og jeg har ingen ambisjon om å være "uttømmende" mht lederskapets roller og ansvar i dette innlegget! Men sannsynliggjøre min påstand om at digitalisering trenger ledelse var min hensikt.
Et par ting er imidlertid både relevant og viktig å påpeke i denne sammenheng:
Vi har i lang tid hatt stor oppmerksomhet på kapasitet og linjebredde - og gjerne også ulike applikasjoners fortreffeligheter. Den tekniske infrastruktur har mange arbeidet mye med - og den er en forutsetning for digitalisering. Men når vi nå skal digitalisere - så mener jeg at det vil være å anse som feil fokus å ta utgangspunkt i denne tekniske infrastrukturen. Og jeg mener at det er ledelsen oppgave å snu dette - slik at brukerens behov er pådriver for utviklingen: "Brukeren i sentrum"!
Vår største utfordring:
Vi har så langt ikke greid å samarbeide godt nok! Det gjelder nok både mellom stat og kommune - men også mellom kommuner/fylkeskommuner. Konsekvensene av dette er flere. Kanskje blir ikke løsningene så smarte og gode som de kunne vært - for brukeren. Men kanskje viktigst at vi risikerer å ikke evne å utnytte de ressursene vi har i form av kompetanse og økonomi på en god nok måte. Vi vet at kompetanse utfordrer mange kommuner. Vi har kompetanse i sektoren - og trenger mer - la oss samarbeide!
Hva så? Hva nå? - Mine tips til en god start:
- Ta regi - utarbeid en strategi!
- En strategi er et verktøy som kan skape bevegelse, gi bevegelsen retning - og gi bedre forutsetninger for å navigere i utfordrende landskap
- Ta gjerne utgangspunkt i KS' digitaliseringsstrategi
- Gjør det gjerne sammen med andre kommuner og/eller regioner
- Ta lederskap!
- Sett tema på agendaen (for eksempel i arbeidet med strategiutviklingen)
- Bestem dere for å "ta ballen" - søk kompetanse og samarbeid. Begynn gjerne (med et identifisert behov) der det allerede er kompetanse og samarbeid...
- Sett brukeren i fokus! Det er brukeren og behovet som skal ha sin løsning.
- Husk at dette handler om å endre arbeidsmåter og -prosesser, langt mer enn teknisk infrastruktur og applikasjoner. Gevinstene ligger i at adferd endres - det betyr at "laget" (medarbeider og innbyggere) må være med på dette.
- Del og gjenbruk!
Oppsummeringen kan kanskje se slik ut?
KS' digitaliseringsstrategi:
Det passer seg vel til helt slutt å dele noe fra KS' digitaliseringsstrategi. Den finner du også på ks.no.
Her presentert i et bilde - sånn oppsummeringsvis:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar