Å utnytte vs. å utforske...

Det var noe av dette Tore Hillestad hadde som tema på KS' arbeidslivskonferanse 26. september i år. Tema for konferansen var digitalisering - Hillestads poeng var knyttet til dette med kultur.

Altså gjorde Hillestad et poeng utav organisasjoners evne til å lære: <å bli bedre på det en kan (utnytte) vs det å lære noe nytt (utforske). Jeg forstod det slik at hans understrekning ble gjort under refleksjoner som ledet fram til at vi må utforske mer. Utfordre det bestående. Men alle må finne "sin veg"; sin "balanse" i dette.

Jeg bruker noen minutter av min onsdag til å tenke på hva som ble sagt - og skrive ned mine refleksjoner. Her på den ganske så hemmelige bloggen min.

Hvorvidt kultur er noe man er eller har - som organisasjon - pekte han på at dette var en faglig diskurs. Mellom ulike fagtradisjoner og akademiske retninger. Men hvordan man tenker rundt dette er ikke uten betydning. De ulike tradisjoner og retninger kan lalle ha sin gyldighet - i det å presentere ulike perspektiv. Perspektivene kan ha ulik grad av "gyldighet" avhengig av hva man ønske å bringe til torgs av progresjon. For eksempel er det viktig å forstå hva som er og hvordan det har blitt slik - og også da med en viss (deskriptiv) kunnskap kunne finne de forhold som skal avsløres og hva som skal utfordres. Men det er også mulig å betrakte organisasjonskultur som en del av ledelsens verktøykasse (management).

Mange ønsker å bygge en innovasjonskultur. Det vil innebære en grad av risiko og vilje til å eksperimentere. Det vil betyr å måtte stå i en verden av konkurrerende verdier. For eksempel mellom byråkrati og adhocatri.. Digitaliseringen utfordrer for eksempel også kommuner i retning av mer adhocatri. Men det finnes ikke en kultur som løser alt. Vi må søke finne frem i hva vi tenker at det skal bli mer av - og hva vi tenker at det skal bli mer av. Og jobbe med kultur som bringer retning og progresjon (understøtter) vår vilje og våre behov.

Vi må "i lys av tiden og utviklingen" legge mer til rette for at medarbeidere får lov til å tenke annerledes. Nei, Empowerment er ikke noe nytt - myndiggjort medarbeidere har vi snakket lenge om.  Men hva er de reelle forutsetningene for dette? Det krever både "rom" og kompetanse - og ikke minst evne - når nytt skal tenkes. Det krever av organisasjonen å tåle usikkerhet, og det kan utfordre profesjonsmakta i organisasjoner. Det krever vilje - til å utvikle en ny form for identitet i organisasjonen - som folk tror på. Og vi begrenses av vår stiavhengihet. Vi er alle et produkt av fortiden - men vi skal ikke dit! I alle fall bør vi heie på "nonkonforme" medarbeidere - det krydderet i kollegiet som utfordrer det vante. Og som ledere søke gi mulighetene i dette lys.

Ledere preger kulturen. Gjennom hva man gir oppmerksomhet - og hva som preger de beslutninger som tas. Kultur er i sin karakter implisitt - gjør det eksplisitt! Snak om det - sett det på dagsorden. Alle organisasjoner har en kultur - og rett som det er en hel del ukultur. Kulturen spiller en rolle - når vi skal strekke oss mot nytt - nyttig - og greie å få det nyttiggjort. Tidligere ble det ofte sagt at kultur er uttrykt gjennom for eksempel "slik gjør vi det hos oss". Jeg mener det likevel ligger da ligger "håp" i dette. For det betyr at det er noe vi gjør som skaper kultur. Og da vil vi - hvis det er sant - kunne påvirke kulturen ved at vi, sammen, gjør noe annet enn før. Da får vi utforske det litt mer da? Og selv om det da er i "management"-tradisjonen - det er muligheter jeg gleder meg over en sånn onsdag ettermiddag.