Selv ville jeg nok helst

... sett at det var mulig at alle fikk det som de ville. En type optimal rettferdighet - der alles følte behov kunne prioriteres.

Selv ville jeg nok helst at alle var mer opptatt av sin nestes ve og vel - mer enn sitt eget. Og jeg tenker at det er lov å håpe. Det er lov å ønske. Det er til og med lov å sloss for det man mener er rett og riktig. Også når det bare er mest best for seg selv. 

Så mener jeg at vi skal kunne leve godt med meningsforskjeller. Jeg syns godt om at det skal kunne luftes det ene og den andre. At for og i mot skal kunne møtes - til det debatt og diskusjon. Og jeg hevder at vi må hegne om "det vakreste jeg vet": vårt flotte demokrati. Jeg heier på alle som stiller seg frem - tar valg og gjenvalg som folkevalgt. Som står i de vanskelige diskusjoner - og på våre vegne tar de vanskelige valg. For når ikke ressursene strekker så langt at alle kan få det de ønsker seg - så må noen prioritere. Det er det som er politikk - å prioritere. 

Så skulle jeg helst sett at man skulle ha unngått at de med annen mening skal karakteriseres som dumme, slemme og usolidariske. Det blir dessverre rett som det er et nivå i ordskifter som ikke fremmer ytringsfrihet, rom for meningsforskjeller og politisk mot. Ja - rett som det er blir jeg lei meg. Og syns vi er dårlige forbilder for de som kommer etter.

Så skulle jeg helst sett at eiendomsskatt, kommunale avgifter og nettleie ble billigere /lavere der jeg bor. Jeg skulle helst ha sett at vi kunne skape noe nytt med nye måter. Sammen med et regionsenter gi mulighet for dette - i en ny kommune. Så ville ikke et flertall av mine sambygdinger det samme. Det aksepterer jeg - men tror ikke det skaper tilfredshet på sikt. For jeg snakker med folk, og hører at man stemmer mot fordi man er fornøyd med hvordan man har det idag. Fordi man vil opprettholde det slik det er idag. Mens en ting er sikkert: ingenting blir i fortsettelsen slik det har vært. Endring blir det. Og hva gjør vi for å skape en vilje i det som kommer er mitt  utgangspunkt. Fremtiden vil for mange av oss stadig mer handle om hvordan vi tar det som kommer - langt mer enn hvordan vi har det i dag. Aller minst hvordan vi hadde det i går.

Jeg håper at vi etter pågående kamper fortsatt kan samles. Og bli enig om å gå videre på best mulig vis. Fortsatt kunne ytre meningsforskjeller - og fortsatt kunne kjempe for det vi tror på. Uten å være fiender. Det skulle jeg helst ha sett.