Jeg sier ja - altså er jeg din lite opplyste fiende?

Idag er sosiale medier fulle av ord som "hylekor" og hashtaggen #ikkelurt. Joner, Listhaug og tusenvis av nordmenn krangler - ifølge TV2 nyhetene. Jeg føler meg ikke lurt, men lar den saken ligge.

Guttungen analyserer "Sommerfugl i vinternatt" ikveld. Lekser. Rett og slett litt vakkert og rørende en kveld som dette..

I min kommune blir det folkeavstemning den 5 desember. Og forhåndsstemme kan man levere hele uken frem til da. Og jeg skal stemme - slik jeg har for vane når slikt byr seg. Det dreier seg om kommunereform i bygdene der jeg bor. Eller var det skolestruktur - sentralisering i smått og stort? Nei - vi blir spurt om vi som aktive og oppegående naboer skal slå oss sammen. Om vi tror det er en god løsning - eller ei. Og jeg har bestemt meg; jeg vil bli med i prosjektet "nye Notodden kommune". Da stemmer jeg ja. Men da stiller jeg meg jo frem og risikerer litt av hvert av omtale forstår jeg. En av våre politikere skriver det slik på Facebook:

"Vår farligste fiende er likegyldigheten. Altfor ofte møter vi disse som sier at forandringen kommer uansett, vi kan ikke stoppe utviklingen, sentralisering er nødvendig og uunngåelig bla bla!              Slik snakker de som vet for lite, og FIENDEN, for å lure oss til ikke å gidde å stemme!"

Så her har du meg da: jeg er definert som en fiende. Relativt dum er jeg visst også. Og til alt overmål er jeg en pessimist som bare vil lure andre....

Jeg blir litt skuffet. Innrømmer det. Men jeg vil likevel hevde at en av grunnene til mitt ja er mitt nokså optimistiske syn på livet. Jeg kjenner forutsetninger for og rammebetingelse til kommuner antagelig bedre enn de fleste. Mitt store engasjement for mitt lokalsamfunn fortsetter uansett. Og jeg oppfordrer gjerne alle til å stemme - uansett om du er enig eller uenig. Jeg stemmer ja fordi jeg som realist, med det jeg selv mener er innsikt, tror det er nødvendig - derfor det riktige. Og når jeg gjør det velger jeg være optimist. Lover mitt engasjement som bidrag - og legger til grunn at vi tross meningsforskjeller også i framtiden skal kunne leve sammen; og mer som venn enn fiende. 

PS: jeg kjenner til og med et par andre hjartdøler som også kommer til å stemme ja. Hyggelige mennesker de også - etter mitt syn oppegående og vennlige... Men flertall for ja - nei det tror jeg ikke på ;)

Godt valg!