Så langt fornuften fører meg...

Det er altså slik at radio ofte er utgangspunkt for et innlegg på min blogg. Nei - ikke bare radio som sådan da - men veldig ofte det som spres ut av høytalerne når jeg sitter i bil. Og jeg sitter mye i bil... Veldig ofte opplever jeg å ikke ha fått med meg det som sies og synges. Det blir mer sånn i "bakgrunn" for egne tanker. Men av og til - da fester det seg for eksempel en sangstrofe. Husker sjelden hvem det var som sang - og det kan godt hende at sangen egentlig handlet om noe annet enn det denne strofen viste seg å sette i gang av inspirasjon hos meg. Men i dag - da var det Åge som var i radioen. Ja han hadde med seg Sambandet også da. Og han sang om at han går så langt fornuften fører - deretter så var det avhengig av trua...

Fornuft - så tro. Jeg hørte at hvis man ville lenger - så handlet det om tro. I mitt hode er ordet "fornuft" ofte knyttet sammen med noe normativt. Noe som er risiko og sårbarhetsanalysert. Litt knyttet til frykt - eller i det minste preget av litt angstbelagt motstand. Noe begrensende - så å si. Andre ganger er fornuft mer utvidende; og da gjerne knyttet kunnskapsbaserte refleksjoner og tankerekker som søker mulighet og ny kunnskap. Uansett antydet Åge - slik jeg hørte det i dag - noe i retning av den mer begrensende type fornuft. Ikke snusfornuft - men mer sånn "realitets-aksepterende" fornuft. Man kommer et stykke med slik fornuft - men så ikke lenger? Jeg hørte han sa - da avhenger det av "trua" du har. Her får du ikke utlevering om livssyn fra min side; men noen tanker om syn på livet skal du få. Altså fikk ordet "tro" i denne sammenheng mer mening i å det å være et uttrykk for at "mer er mulig" - hvis man har trua. Jeg tenker at tro her dreier seg om en trang til ytterligere bevegelse. Trang til utforsking, trang til å flytte seg, jakt etter andre perspektiv og retninger?

Et stykke ut i min "grubling" - hvis det var det det var - ville jeg vite mer om denne fornuften. Hva er egentlig fornuft? Jeg kom til at det kanskje kan "oversettes" ulikt - eller i alle fall både ha ulik betydning for ulike mennesker og ulik mening for folks liv. Denne trua kan også forstås være "briller"? Altså i den forstand at mennesker med ulike tro vil definere fornuft ulikt. Det kan avhenge av livssyn - helt klart. Men like ofte også av mer ideologisk ståsted. For eksempel politisk. Det er for meg litt ulik "logikk" lagt til grunn for menneskers verdensforståelse avhengig av slikt ideologisk ståsted. Lett å få øye på når de ekstreme krever sin rett til anerkjennelse og makt. Kanskje litt mindre merkbart når mange av oss andre beveger oss langs en begrenset akse mellom tro og tvil. Men like fullt ganske reelt tenker jeg. Det avler ikke rent sjelden stort engasjement når disse ulike ståsted og perspektiv skal møtes. Det blir diskusjon, konflikter, kompromier og av og til også enighet av slikt. Jeg tror jo at noe av verdi skapes i møter mellom ulikhet. Kommer sjelden mye nytt fram når en samling av de som er enige møtes. Eller i alle fall ganske oftere noe nytt som er nyttig frem når meningsutveksling og diskusjon finner sted. Innrømmer at det hjelper å tilføre en dose kunnskap inn i slikt før resultater best skapes - men likevel: Tro kan føre til engasjement. Og engasjement er viktig for både fremdrift og oppdrift.

Men altså dette fornuftige. Er fornuft mulig å "synonymisere" med kompetanse? Hvis forutsetningen skulle være at det fornuftige er det "riktige" eller "rette"? Altså litt sånn objektivt sett... Så fikk jeg lyst til å se hva som skjedde hvis jeg mente noe om hva kompetanse er. For jeg mener kompetanse er noe som er sammensatt av flere deler.  De to første delene er relativt "faktiske": kunnskap og erfaring + ferdigheter. Det kan leses eller øves. Riktignok kan det "kompenseres" for manglende kompetanse. Men da er det med stor risiko for energitap. Det har jeg skrevet om før - og det kan du lese HER. Et visst talent kan kreves - men læring er som regel mulig med en form for innsats. Den siste "dashen" i denne røra er holdninger. Og da er vi tilbake til "brillene" som jeg allerede har omtalt. For også kunnskap og erfaring kan tolkes og preges - og få ulik betydning - avhengig av hvor du står. Eller hvem du da "er". Hva slag livssyn du har - og hva slags syn på livet du har. Selv forsøker jeg påstå være realist. Men også samtidig en optimist som mener det går an å skape ny realisme. Om optimismen og optimisten har jeg også skrevet før - det kan du lese HER. Men jeg inspireres mer enn gjerne av pågangsmotet til entrepenøren, oppdriften til innovatøren og drivkraften hos ildsjelen. Og det gir meg tro; på at det fornuftige er å gå litt lenger. Men så er jeg da også "troende til så mangt", kanskje...

Det var et kort utdrag fra dagens kjøretur - der Åge besøkte meg via DAB. Der jeg festet meg ved det som egentlig var en setning og en bisetning. Jeg tenker at det er fornuftig å "ha trua" :)