Viken og Skagerak

Regionreform - det er det overskriften henviser til. Fylkeskommunene har naboprat. Og skal søke svare på sentrale myndigheters ønske om å endre på strukturer i detta landet. Et par hundre år gamle geografiske inndelinger - som også er et av våre tre folkevalgte nivå. De steller med litt av hvert; og folk flest kjenner vel til tannhelse, fylkesveger og videregående skole. Men de driver med mange andre ting også - feks kollektivtransport, regional utvikling og kulturminnevern osv. Før i tiden hadde de også ansvar for både barneverntiltak og sykehus. 

Ledende regjeringsparti ville nok helst sett at dette folkevalgte nivået helt ble borte. Men det er det ikke flertall for. Men det kan se ut til å være enighet om at det godt kunne være færre og større slike. Dog ikke landsdeler, har Stortinget ment - men større og færre. Der jeg jobber tenker vi nok at regjeringens tanker on endringer i oppgaver så langt ikke har gitt prosessen særlig moment. Men prosessen går sin gang. Vi har allerede sett at Trøndelag samles. Nord og sør forenes. 

På Østlandet der jeg virker er det pt et par "prosjekt". Det ene tegnes altså under navnet "Viken". Østfold, Akershus, Buskerud og kanskje Vestfold. Sanner tenker at størrelsen ikke er til hinder. Og dette blir en i folketall-mål storregion. Men så har Sanner også sagt at Oslo skal være en del av løsningen. Vi snakker altså om en stor storregion? Med mer en 1/3 av den norske befolkning? 

En annen skisse på bordet heter altså Skagerak. Vestfold og Telemark skal forenes. Nær sagt "uten befolkning" målt i Viken-perspektiv - men fortsatt, vil mange mene, en viktig del av det nokså sentrale Østland.

Jeg er ingen profet - men elsker å spekulere i slikt. Men ikke alle slike spekulasjoner deles. Akkurat nå tror jeg verken på Viken eller Skagerak. Men jeg har beviselig tatt feil før. Og skal ta "en til" om det skjer igjen i denne saken :)

Men en ting mener jeg at man kunne forvente av stat og Storting når de skal rydde i strukturer. Og det er at de rydder i "eget hus". Vi har pt "bare" 19 fylker. Men et utall - og et virvar - av regionale inndelinger på det vi kaller "regional stat". Dette sa jeg om den saken i et tidligere blogginnlegg:  "Regional stat er mer enn godt er, fragmentert i sin innretning. På den annen side er vi som er opptatt av demokrati og folkestyre - mer enn byråkrati og embedsverk, også opptatt av at oppgaver mer enn gjerne flyttes til de folkevalgtes ansvar."

Men jeg er for gammel til å tro på julenissen - vi må nok fortsatt leve med et virvar av slike. Nei - det er fortsatt slik at det er lettere å strukturere andre enn seg selv. 

Jeg synes uansett det er spennende å følge med. På alle slike prosesser. Og rett nok er de ressurskrevende - men av og til er det jo slik at man finner noe interessant når man snur noen steiner. 

La oss håpe - at dersom meningen er å bygge varder eller grunnmur med disse steinene - at man velger de som best tilsammen skaper noe som står støtt. Og som gir folk flest fortsatt lyst til å støtte opp om vårt folkestyre - og som virkelig gir noe av verdi tilbake til folket. Jeg er av typen som tror; på et levende demokrati. På at vi representeres og høres. Vi er et nokså lite land. Vi er like og vi er ulike. Mangfold kalles det. Og det skal det være rom for. Vi har et land med avstander - og ulike forutsetninger for bosetting, næring og utvikling. Grensene for de folkevalgte regioners geografiske nedslagsfelt endrer ikke på det. La oss tro at det hensyntas fra Osloregionen et sted også. Slik at liv i både by og bygd blir meningsfullt og bærekraftig også i fortsettelsen. Selv om det kanskje naturlig nok kan bli vanskelig for mange steder å være direkte representert. Det siste er da heller ingen garanti for vekst og utvikling.

Jeg sliter nok rett som det er med å forstå - eller rettere sagt akseptere - teser om at større er best. Like lite som at det er noen grunn til å tro at to fattige blir rike bare de gifter seg. Jeg skulle ønske meg "nye måter" like mye som "nye strukturer" som svar. Selv om jeg erkjenner at nye måter av og til krever nye strukturer. Så er jeg kanskje av de litt trege - vil noen hevde. Som ikke evner positivisme til alle forslag. Som syns endring er bra - så lenge det ikke krever at jeg må endre meg og mitt tankesett. Kanskje er jeg bakstreversk og litt vanskelig når jeg tøyler min iver og begeistring i møte med slike nye tanker. Til det vil jeg si: jeg er en bygutt bosatt på landet. Som bruker hele Østlandet i jobb og fritid. Som setter pris på de urbane goder - og de mer rurale boformer. Jeg er etter eget syn over gjennomsnittet (undersøkelser viser vel st alle mener de stort sett er over gjennomsnitt - men likevel) tilpasningsdyktig. Og kommer til å leve godt med de valg Stortinget til våren kommer til å falle ned på mht regioner. Jeg lover til og med å gjøre mitt beste for å bidra til at ting går bra - uansett strukturer :)