10 regioner?

Kommunereformen - eller i alle fall kommunenes arbeid med den - har tatt mye tid for mange det siste året. Kanskje spesielt mye det siste halvåret. For noen kommune kommer det til å ta mye tid også de kommende 2 til 3 år. Det er de som har bestemt seg for sammenslåing; de har det travelt. Store og komplekse organisasjoner skal fusjoneres. Til og med de relativt små kommunene er større og mer komplekse enn nær sagt all privat virksomhet. Omfattende er arbeidet som skal gjøres. Men for disse legger jeg til grunn at kommende innsats både er riktig og viktig. Og jeg heier på dem. Men som omtalt i tidligere blogg-innlegg: Den frivillige sammenslåingen har nok ikke fått et omfang slik regjering hadde ønsket seg, og det ser ikke ut til at vårt kommune-kart blir vesentlig endret. Med noen unntak er resultatet at noen store, eller litt store, blir noe større - men at vi stort sett beholder antallet små og mellomstore kommuner.

Nå er det regioner som får reformfokus. Vi skal fra 19 fylker til ca 10 regioner. Nabopraten har vært i gang en stund, og i Oslo skal dem neste år en gang tegne kartet. Initiativ er tatt, blir tatt - og blir avsluttet. Nye mulige konstellasjoner dukker opp. Noen steder kan det se ut til at vi, dersom fylkenes egenvilje blir vektlagt, beholder fylkesgrenser som grenser for de nye regioner. Andre steder ser det ut til at vi kan få regioner med samling av en tredjedel av Norges befolkning. Jeg liker å spekulere undervegs i slike prosesser. Og selvsagt gjør jeg det nå også. Noen konstellasjoner tror jeg på - andre virker relativt urealistiske. I alle fall urealistiske hvis regjering og Storting har tanker om en viss grad av likeverdighet i forståelsen lignende oppgaver og liknende roller. Tilsynelatende har Staten også allerede tenkt. Eller kanskje ikke? I alle fall ser vi noen steder at staten tar initiativ til distriktsinndeling og områdeorganisering med et visst sammenfall. Jfr feks politi og høgskole. For oss i som jobber i og for kommunesektoren - er det et viktig tema og poeng at Staten nettopp evner å organisere sine regionale instanser og oppgaver på en måte som gir et visst sammenfall med den inndeling de folkevalgte regioner får å virke i. Regional stat er mer enn godt er, fragmentert i sin innretning. På den annen side er vi som er opptatt av demokrati og folkestyre mer enn byråkrati og embedsverk - også opptatt av at oppgaver mer enn gjerne flyttes til de folkevalgtes ansvar. Der det er mulig. De signaler som i så måte er gitt så langt gir liten drahjelp. Noen av oss mener at det med fordel kunne flyttes oppgaver, og noen av oss ser at å redusere antall regioner kan være en øvelse med potensielle gevinster. I en europeisk sammenheng er regioner viktig. Det er drygt 275 regioner i Europa. Med varierende oppgaveansvar og formell status - men alle med interesse i å utvikle det hjørnet av Europa der man også utvikler/har utviklet sine perspektiv fra. I en slik sammenheng er det heller ikke uviktig hvordan de norske regioner har evne til posisjon og utviklingskraft. Men jeg innrømmer en viss skepsis til reformarbeidet. Eller, det vil si, hva jeg tror blir flyttet av ansvar og oppgaver til de nye regionene. Men jeg håper at man i alle fall kan oppnå en tydeligere inndeling; der regional stat og folkevalgte regioner i stadig større grad får geografisk sammenfall - slik at koordinering, samarbeid og utvikling kan gis gode vilkår.

Jeg gleder meg - og er fortsatt litt spent :)
Telemark, der jeg bor, blir nok fortsatt Telemark. Uansett hvilken region Telemark blir en del av.

På regjeringen.no oppsummeres status i regionreformen pt og Stortingets juni-drøfting av dette slik:

Stortinget støtter regjeringens forslag til regionreform

Stortinget behandlet i begynnelsen av juni Meld. St. 22 (2015−2016) Nye folkevalgte regioner – rolle struktur og oppgaver, jf. Innst. 377 S (2015−2016). Flertallet på Stortinget støtter forslaget om ti nye regioner. De støtter forslaget om mer forpliktende regional planlegging og forslaget til endringer i oppgaver og ansvar som ligger i meldingen. Men de ber også om mer.
Stortingsflertallet mener nye regioner bør utgjøre funksjonelle enheter, der sammenhengende bo- og arbeidsmarkeder som hovedregel ikke bør deles. Flertallet støtter regjeringens forslag til kriterier for ny regionstruktur, og ber regjeringen foreta en balansert og samlet vurdering av ny regionstruktur i lys av målene med reformen og kriteriene for ny struktur, etter at fylkeskommunene har fattet sine vedtak.
Stortingsflertallet mener også at den regionale statsforvaltningen og de nye regionene må spille mer på lag og at staten regionalt er avgjørende for utvikling av den enkelte region.
Samtidig ber stortingsflertallet om ytterliggere oppgaveoverføringer og vurderinger av dette.
Stortinget ber regjeringen

• sette ned et ekspertutvalg som skal foreslå ytterligere nye oppgaver til regionene når den nye regionstrukturen er fastlagt og senest våren 2017.
• i regionreformen sørge for at administrasjonen av fylkesvegnettet (deler av sams vegadministrasjon) blir underlagt de nye folkevalgte regioner.
• i forbindelse med regionreformen styrke nytt regionalt folkevalgt nivås rolle i integreringsarbeidet i forbindelse med sysselsetting og utdanning/kompetanseheving, samt som bindeledd mot kommuner, næringsliv og frivillig sektor.

Forslagene i Meld. St 22 og Stortingets behandling av denne, følges nå opp med berørte fagdepartementer og internt i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Trønderne har allerede fattet vedtak om sammenslåing og nye Trøndelag vil tre i kraft fra 2018. Øvrige fylkeskommuner er bedt om å fatte vedtak om sammenslåing innen 1. desember i år.

• Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver.
• Meld. St 22 (2015−2016) Nye folkevalgte regioner – rolle struktur og oppgaver.