Det blir under 400 kommuner...

Det er professor Reidar Almås ved Norsk senter for bygdeforskning synes regjeringen bør være godt fornøyd om resultatet av den storstilte kommunereformsatsingen ender med at vi får under 400 kommuner i landet. Jeg har i grunn tenkt en stund at det vil bli omtrent resultatet etter kommunereformen - sånn i antall kommuner. Hvorvidt regjeringen bør være fornøyd eller ikke - ja, det vil jeg ikke mene noe om. De første "ekspertrådene" som kom fra regjeringsoppnevnte utvalg i 2014 antydet at rundt 100 kommuner burde være riktig tall. Senere mente andre at 200 var et mulig måltall. Altså en halvering. Det som kan sies, og som man bør tenke over, når man eventuelt skulle ta seg til å mene at reformen har "floppet" - er at en reduksjon i antall kommuner med ca 30 faktisk da involverer langt flere kommuner. Legger man til grunn en tenkt tanke om at det må minst to med på hver sammenslåing, så betyr det altså at mer enn 60 kommuner i landet inngår i nye norske kommuner innen 1. januar 2020. Det er etter mitt syn en relativt stor andel av kommunene i Norge, som da har funnet ut at dette både er riktig og viktig for dem. Og da tenker jeg at det er riktig og viktig at disse gjør nettopp det. Om det betyr at Norge endrer seg strukturelt? Nei, dette er ikke en omveltning eller revolusjon av noe slag. Men fortsatt riktig og viktig.

Jeg legger til grunn at det finnes en hel del gode argumenter for kommunesammenslåing. Og det finnes en del "geografi" i dette landet som ikke gjør det unaturlig å tenke justering av grenser. Jeg tror at det finnes mye potensiale for nytenkning, nyskaping og utvikling i gode prosesser knyttet til det å bygge ny kommune. Og jeg heier på de som vil, og de som bestemmer seg for å ta tak i slike prosesser.

Endring skjer ofte både med motstand - og med ulike omkostninger. Men endring må til - når utvikling skal kunne skje. Hvorvidt endring og utvikling alltid har som forutsetning at man tar strukturelle grep - eller organisatoriske tiltak - nei, det mener jeg bestemt ikke. Men av og til vil det også være en naturlig konsekvens av prosess i retning av villet endring.

Jeg ble spurt hva jeg mente om regjeringens økonomiske insentiver for kommunereform. Og min refleksjon rundt dette er egentlig at slike insentiver er nødvendige. Og jeg tror ikke de er større enn det som trengs. Disse kommer i to typer: De direkte tilskudd og ordninger som følger vedtak om sammenslåing på den ene side - og endringer i inntektssystem på den andre siden. For å ta det første først: "Engangspengene" som stilles til rådighet er nødvendige. Det er nemlig vesentlige kostnader som følger det å bygge ny kommune. Et fantastisk antall detaljer og store systemer i komplekse organisasjoner skal endres og tilpasses. Mange prosjekter skal gjennomføres når man bygger nye kommuner. Jeg tviler mye på om mange kommer til å gå med "overskudd" når regnskap over disse tilskuddene skal gjøres opp. Det neste er at man får beholde noen penger i en overgangsfase (15 + 5 år) som om man fortsatt var de samme kommunene i den aktuelle geografi - selv etter at man har blitt en ny kommune. Dette er jo strengt tatt da ingen nye penger. Skal disse realiseres må det gjøres gjennom uttak av effektivisering som følge av endringen. Når man vet at "de store pengene" i kommunesektoren brukes i personellintensive tjenester til innbyggerne på den ene siden, og at de største effektiviseringsgevinstene ofte synes ligge i strukturelle endringer av disse tjenestene blir det litt vanskeligere. Vi ser en rekke avtaler og plattformer som har betraktinger om opprettholdelse av lokalt tjenestetilbud, skolestruktur osv. Da tenker nok jeg at man legger opp til "danske forhold": Det er lite effektiviseringsgevinster å finne i rapportene fra den store danske kommunestrukturendringen som ble gjennomført for noen år siden. Forventningene til at nytt inntektssystem skulle gi fart i diskusjoner og prosesser i retning av strukturendring har vi sett at har slått til i en del enkelttilfeller. Men disse ble jo ikke så sterke at de alene heller gir folk og politikere vesentlig holdningsendring slik man kanskje skulle tro. Det eneste som antagelig er sikkert er at i forhold til en fortsatt stadig økende kompleksitet og oppgavestørrelse for kommunene - vil det bli relativt sett stadig strammere økonomiske rammer for lokal forvaltning og tjenesteproduksjon i årene som kommer. Tror jeg. Strukturendringer eller ikke; kommunesektoren vil være i endring også fremover.

Sanner avviser at det er en "nei-vind" over landet. Og viser til at det finnes ja i 70 innbyggerhøringer/folkeavstemminger så lang. Og selv om det munner ut i en del nye kommuner, er det nok slik at en del av disse ja-kommunene får nei av sine tiltenkte partnere. Og de fleste av oss kjenner til det faktum at det kreves ja av begge når giftermål skal inngås. Alternativet er tvangs-ekteskap. Det ser også ut til å være en trend at det er "sentrumskommunene" i regionene som sier ja, men at de får nei fra sine omkringliggende kommuner. Altså ja i de som i mange tilfeller allerede "er store nok" - og nei i mange av de kommuner som nok regjeringens ambisjon primært var knyttet til. Nå leser vi jo i for eksempel Nationen at KrF synes være villig til å støtte tvangsekteskap. Men jeg tviler sterkt på at dette blir en flaggsak i oppkjøringen til kommende stortingsvalg - for noen av partiene.

Fylkesmannen i Buskerud har tegnet kart. Et foreløpig slikt selvsagt. Men alle fylkesmenn i landet skal ta frem tegnebrettet der disses anbefalinger skal uttrykkes - innen oktober i år. Og det er forventning i regjering og Storting at de gjør dette; og ikke bare samler sammen og sammenstiller hva kommunene selv vil. Så har jeg blitt spurt om hvilken vekt jeg tror disse kommer til å ha når regjering og Storting til slutt skal bestemme seg. Svaret på det er at jeg tror de vil ha en viss vekt - i form av "opplyste" innlegg / bidrag i den diskusjonen Norge skal ha våren 2017. Men jeg tror ikke nødvendigvis de blir "avgjørende". Til det har jeg mye større tro på vårt politiske system; embedsverk og byråkrati får neppe overstyre dette. Men jeg skyter inn her: Jeg forutsetter politisk vilje til også at man samtidig som nye folkevalgte regioner skal tegnes - at våre politikere evner å riste skikkelig på hvordan regional stat er organisert. Her er det mye å ta fatt i - og her må staten selv rydde!

Hva skjer i min region? Basert på hva jeg vet og tror om de lokale prosesser - dersom jeg tar på meg profethatten min?

• Telemark: Her skjer det lite. Det som gjenstår her nå er en intensjonsavtale. Sauherad og Bø. Om så skjer endrer det lite på "terrenget" i stort
• Buskerud: Kongsberg/Numedal blir som det har vært. Hallingdal tror jeg det samme om - selv om Nes og Gol fortsatt er i innbyggerhøringsfase. Ringeriksregionen hadde jeg tro på. Men leser at Holes innbyggere helst vil fortsette som nå, og at Ringerikes ordfører ikke ser verdi i dette. I Midt-fylket er den eneste aktuelle prosessen nå at Modum kanskje slår seg sammen med Øvre Eiker. Men når det ikke skjer nå mye ellers i øvre deler av fylket, reduseres min tro på det. Nedre Eiker har muligens hatt gode opplevelser i prosess med Drammen og andre. Men pt tror jeg det politiske styret er mest stemt for å fortsette som nå. Røyken og Hurum går sammen med Asker - om Asker vil.. Lier vil fortsatt være Lier. Drammen og Svelvik er kanskje det som skjer...
• Vestfold: Er det noe sted i landet det skjer noe - så er det her. Det er vedtatt flere sammenslåinger her. Og de som er igjen er i prosess. Så her blir det i alle fall en halvering av antall kommuner.

 Jeg er av innstilling slik at jeg liker overraskelser - og evner å innrømme at spådommer jeg gir blir gjort til skamme. Men det er jo innmari gøy å benytte anledning til spekulasjon. Så vil tiden vise. Mitt poeng er dog: For de kommuner som velger å gå sammen om å bygge nye kommuner så er det helt sikkert både riktig og viktig for dem. Og da er det riktig og viktig for kommunesektoren og for Norge at de gjør det. Jeg heier på lokaldemokratiet og på lokalsamfunnene. Jeg heier på gode prosesser og på utvikling. Jeg heier på de som vil utvikling - enten det medfører strukturelle og organisatoriske grep eller ikke. Lykke til - til oss alle!