Drygt 30000 søker tilflukt hos oss bare i år. Av disse er 5000 enslig mindreårige - 1100 under 15 år. Fra uke 32/33 harvi sett en voldsom vekst. I oktober alene kom det ca 8000... Neste år? Hvem vet - antagelig ingen. Prognoser endres hele tiden. Kanskje 60000?
Ankomst og mottaksstrukturer blir sprengt. UDI arbeider på høyt gir for å løse situasjonen. IMDI øker sine anmodninger om bosetting. Ja - for det er altså slik: vi må anta at de fleste som kommer skal bosettes. I en kommune. Og integreres i et lokalsamfunn. I integreringsarbeidet er det tre hovedutfordringer: språk - bolig - arbeid.
Integreringen skjer i kommunene
Det er verken regjering, storting eller direktorater som driver det praktiske integreringsarbeidet i Norge. Det gjøres av kommunene og frivillige. Alle tiltak som bidrar til å stimulere, motivere og forbedre dette arbeidet er bra for integreringen. Derfor er det slike tiltak vi skal satse på.
Alle tiltak som bidrar til å demotivere og svekke dette arbeidet, er negativt for integreringen. Derfor bør vi unngå den type tiltak. Kommunene sier ikke nei til bosetting av flyktninger – de sier ja i et omfang vi aldri tidligere har sett. Pt er det bare 18 av landets 428 kommuner som ikke har mottatt flyktninger...
Alle som bosettes i en kommune plikter å delta i et introduksjonsprogram på full tid over inntil to år. Dette innebærer frammøte hver dag til norskopplæring, samfunnslære og forberedelse til arbeidslivet. Introduksjonsprogrammet er lovbestemt, og kommunene har plikt til å stå for det. Når flyktningene skal bosettes, skal det være til et bedre liv, ikke til det samme livet et annet sted, kanskje enda mer isolert og fremmedgjort.
Norske kommuner lykkes i stor grad. Etter flere parametre også bedre enn andre - feks våre naboland.
Og vi skal fortsatt gjøre mer av det vi lykkes med. Men den enorme veksten i tilstrømming skaper press i alle system. Også i kommunale system og strukturer - og på ulikt vis i de mange lokalsamfunn.
Det vil nok kreves mer av oss alle i tiden som kommer. Ikke minst mer toleranse og evne til nye måter å løse utfordringer på. Jeg leser og hører stadig mer av det jeg oppfatter som frykt. Ulik form for frykt. Fremmedfrykt i smått og stort. Og det gis plass på ulike flater til de som ønsker å nøre oppunder og spre slikt. Svake grupper settes opp mot hverandre. Også dette utfordrer kommuner og lokalsamfunn. Jeg håper og ønsker at vi sammen evner løfte oss over slikt. Tåle det vi utfordres på - og sammen bidra til de beste løsninger. Velger i dette å oppebære troen på det beste - og de fleste. Sammen skal vi mestre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar