Når jeg var ung - ble vi fortalt hva som var rett og hva som var galt. Ofte også med hvilket perspektiv vi skulle betrakte verden. Og nok er det slik enda - at vi som foreldre påvirker sterkt våre barns perspektiv. Idag kommenterte jeg at min datter går med klokken på "feil" arm. Altså på høyrearmen... Ja - for det "riktige" vet vi jo at er å bære uret på venstre arm må vite... Men hun svarer med den største selvfølgelighet: "det er det som er riktig arm for meg". Og sånn er det vel - med stadig mer og flere. Hver vår opplevelse er den enkeltes "rett" - og oppleves det slik - så er det jo riktig?
Tja - hva vet vel jeg? Innrømmer at jeg stadig iallefall må trene litt på å akseptere alle disse sannhetene på en gang. Fant dette bilde på nettet i går - og har dessverre ikke opphav å dele. Men det beskriver, syns jeg, veldig godt hvordan ulike perspektiver kan bli "sanne" - selvom opplevelsen ligger et stykke fra "sannheten".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar