Det er sikkert bare meg. Som av og til syns det blir i overkant mye. Av både det ene og det andre. Av jag og strev. Egentlig er jeg ikke selv plaget mye, heldigvis. Men når jeg ser rundt meg; så kjenner jeg at jeg blir litt sliten. Av hvilket fokus som hevdes av mange. Av og på media av ulikt slag for eksempel. Vi vinner konkurranser, løper raskest, er flinkest i klassen - og dokumenterer gjerne at vi syns være finest også? Livet skal leves, og vi får utdelt både like og ulike kort. Og må spille som best vi kan.
Noen har flere hjelpere enn andre - og det bidrar til positiv utvikling. Mens andre går på smell etter smell på tross av forutsetninger og nettverk. Andre har få i sin omkrets - men evner å lykkes godt. Jeg har ikke tenkt komme med utredninger om hva som er hva - og hva som er viktig i så måte. Annet enn at jeg fortsatt mener at livet leves best sammen med andre - på godt og vondt. Men jeg leser bla på i medier, og på sosiale medier, noen stå fram med sine "smeller" av og til. Det være seg sykdom, tap og sorg, rusproblem - eller et møte med en annen form for "vegg". Og greier ikke helt å forbli uberørt.
Senest i dag la jeg merke til en status som beskriver et møte med en "vegg". Og blant kommentarene skriver noen nettopp om følelsen av dette "jaget" som mange opplever. Av å måtte leve i omgivelser der man måles; best - raskest - flinkest - finest? Og om andre verdier i dette vårt liv enn dette - og enn jobb og karriere osv.
Det vekker håp i meg! Både at mennesker der ute er opptatt av å hevde andre verdier - men også den omsorg som ganske ubetinget kommer til syne i kommentarer og hilsninger. Det tar jeg med meg videre i en travel hverdag - og deler med dere noen lenker til andre innlegg her på bloggen min om "livet og slikt" - hvis du skulle ha lyst til å lese noe av det jeg "tenker høyt" om av og til:
- Om hjelperytterne mine
- God nok
- Livet er som å sykle
- Å leve mens man lever
- Om fartsdumper og sånn..
- Det er om å gjøre
- Å finne nye veger
- Slipp meg inn
- Motvilje. Mot og vilje. Eller viljeløs tilfredshet...
- Optimismen og optimisten
- Om blindgater..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar