Helt i 100 - om kommunestruktur..

Idag har vår kjære statsråd Sanner fått det han har bestilt. Ja - ikke bare har han fått første delrapport fra ekspertgruppa som er nedsatt. Men til alt overmål viser gruppas foreløpige resultat seg å være god høyre-politikk? Iallefall er det et første varsel på at kommunestrukturen, når den skal argumenteres hit eller dit, vil endres. Betraktelig. Jeg slutter meg vel til dem som mener at Sanner trengte i denne første fase et slikt foreløpig "dramatisk" uttrykk. Altså ned mott 100 kommuner. For jeg er ganske trygg på at det ikke blir resultatet når Sanner har vurdert - som han sier selv - dette opp mot geografien. Men da kan han jo etterhvert også i sitt forslag komme til å fremstå som relativt moderat når ting skal settes ut i livet.

Neida - jeg er ikke motstander av å vurdere kommunestruktur. Jeg tror rett og slett at det i flere sammenhenger er lurt. Og at det finnes opplagte stordriftsfordeler. Jeg tror til og med at det kan gjennomføres uten å ramme kvalitet i tjenester osv. Men; jeg tror ikke det går an å gjennomføre uten stordriftsulemper. Vi er slik laget vi nordmenn, at tilhørighet og identitet fortsatt er viktig mange steder. Og oppevelse av kvalitet ofte henger sammen med følelse av nærhet - og ikke minst følelse av trygghet. Og ofte viser det seg være lite mulig å argumentere med "fakta" i form av at det jo egentlig ikke er så langt... Eller at vi egentlig ikke har grunn til å føle oss utrygge.

Jeg tenker at det er en del argumentasjon som Sanner-rapporten ikke trekker fram. Feks er det ikke gitt fokus at innbyggerne i de små kommunene stort sett er de som er mest fornøyd. Og at innbyggerne i sammenslåtte storkommuner stort sett mener velferden reduseres. I Danmarks har man sett 333 skoler bli nedlagt. Sentraliseringstendens har økt. Befolkningen - iallefall i tidligere mindre kommuner mener de nå ikke blir hørt. Heller ikke er det viet stor oppmerksomhet at andres erfaringer viser at store strukturelle grep har en side der lokaldemokratisk "rekruttering" blir vanskeligere. At erfaringer sier at det ikke blir færrebyråkrater - tvert imot; i Danmark har antall byråkrater vokst betraktelig. Det er jo godt nytt for de av oss som har slike områder som "jobbmarked". Men akkurat dette er neppe god blå-blå politikk... Til gjengjeld har man jo feks i Danmark fått flere og mere "profesjonelle" politikere. Man kan jo regne med at det skulle bli/bety "bedre"politikere. Men det kommer antagelig også an på hvem man spør...

Den politiske motstanden mot interkommunalt samarbeid manifisterer seg i Sanner-rapporten. Ei heller ikke det helt overraskende - det var vel rett og slett ventet med tanke på hvem som har bestilt. Her skal argumenteres. Slikt samarbeid vil vil ikke ha. Fordi det er en trussel mot lokaldemokratiet. Da antagelig i motsetning til utfordringene for lokaldemokratiet nevnt i forrige avsnitt. Jeg lurer av og til på om utfordringen kanskje like mye er å bearbeide våre etablerte forestillinger om demokrati i fht samstyring som styringsform? Om samstyring har jeg skrevet mer om HER 

Nå har jo FrP allerede vært ute og understreket at det ikke skal spares på kommunsestruktur. Like mye penger skal kommunene få. Målet er å finne i fine ord om modernisering og fornyelse. På godt norsk heter det effektivisering svært ofte. Altså mer for pengene. Og det er både nødvendig og viktig, mener jeg, når man ser hva slags utfordringer kommunene nå og i framtid skal hanskes med. Med eller uten mer penger. Iallefall ikke mer vil jeg anta. Nå har jo andre professorer vært ute og ment. Både det ene og det andre om kommuner og struktur. Og ikke alltid i samsvar med det Sanner-rapporten konkluderer med ser jeg. Bla om interkommunalt samarbeid. Som en mulig løsning på spørsmål om stordriftsulemper. Altså - at kommunene har fått etablert mulighet til å hente stordriftsfordeler - der stordriftsulempene kan unngås. Iallefall er det slik - at store deler av kommunesektoren stadig arbeider med modernisering og fornyelse. Og har gjort det en stund - med ganske gode resultat. Det finnes ikke andre organisasjoner i dette landet, private eller offentlige, som i større grad har evnet kontinuerlig utvikling og evne til å absorbere nye oppgaver / krav enn kommunene er mitt syn. Det gis det sjelden kred for syns jeg.

Men hva vet vel jeg... En skarve byråkrat. Jo - en ting vet jeg: framtiden bringer med seg endringer. På godt og vondt. Endringer er nødvendige - men smerter også rett som det er. Skal man henge med en verden i bevegelse - blir man nødt til å bevege seg selv. Og jeg vet - at jeg er dyktig på bevegelse. Og fast bestemt på å henge med. Så uansett hvordan Norge ser ut om noen år, vil jeg virke for best mulig løsninger for de dette egentlig handler om: brukerne av de kommunale tjenester. Og en ting til vet jeg helt sikkert. En kommunestørrelse på 15 til 20000 vil fortsatt gi omfattende behov for interkommunalt samarbeid. Både for å skape gode tjenester - men også for å skape nye måter. For moderniserig og fornyelse handler om nye måter. Og det må kommune-Norge samarbeide om nå - og i framtiden skal man lykkes.

Helt i 100... Kanskje ikke - men iallefall spent på fortsettelsen!

Om ser er noe nytt siden sist jeg skrev om kommunereform? Du kan jo sjekke hva jeg skrev i oktober 2013 - eller i februar 2013

I november skrev jeg om "samarbeid og innovasjon - i et konserverende landskap "

Om legalitet og legitimitet - skrev jeg i februar 2013