Juleblogg!

Det er tredje året jeg skriver juleblogg. I ferd med å bli en tradisjon altså. Og slikt sømmer seg vel i denne tida. Ja, det med tradisjoner altså. Det er viktig - syns nå jeg. Iallefall i den grad de fremstår som repeterende goder. Og så langt syns jeg at det å skrive juleblogg er hyggelig - og da gjerne kan bli en slik årlig repeterende sak? Hva du syns om julebloggen - det kan jeg bare vite om du forteller meg det?

Fjorårets juleblogg avsluttet med sitat fra et tidligere blogginnlegg om tilfredsheten - og om mot og motvilje - du finner det her. Slik stod dette å lese da: Min tilfredshet er ikke viljeløs. Men er mer i form av optimisme og takknemlighet. For jeg møter hver dag de med mot og vilje. Og ser flere enn meg nærer motvilje mot likegyldighet. Ser enkeltmennesker og grupper som med kunnskap og engasjement skaper begeistring. Og derigjennom bidrar til andres optimisme og framtidstro.

For meg handler også jula om et brudd med det dagligdagse. Til tid med familie. Oppmerksomhet og ro. Men også om å skape et "rom" for å betrakte litt hvor jeg er - og hvem jeg er. Sånn i forhold til hva som er viktig for meg og mine. Hente frem igjen det som ligger til grunn for dette - og studere litt på om det var andre veger å velge dersom det kunne vise seg riktig å ta andre valg. For jeg ønsker å være en som bidrar. Jeg kan ikke komme, eller være, i en situsjon der egen tilfredshet fører med seg viljeløshet. Men kanskje er det slik at man må senke eget aktivitetsnivå noe av og til. For å finne nødvendig ro og fred - i sitt eget. Dersom man igjen skal kunne bidra. 

For meg handler jula også om å søke være bevisst på hvor usigelig heldig jeg er. Virkelig en som har fått utdelt vinner-loddet skulle jeg kunne mene. Både bare ved det å være så heldig å være født inn i den delen av verden som jeg er. Sammenlignet med svært mange jeg deler klode med - lever jeg et liv som inneholder uforståelig stor grad av trygghet - og også matriell overflod. Men jeg har mange grunner til å være takknemlig i tillegg til det. En flott - og stor - familie for eksempel. Som bryr seg om hvordan jeg har det også sånn egentlig... Mange sliter og strever mye - med mangt. Jeg vet jo at jula for altfor mange representerer en krevende øvelse. Enten den er preget av for mye eller for lite av det ene eller andre. Og jeg sier at jeg vet - uten å egentlig gjøre noe med det. Mitt hykleri er i så måte ikke vanskelig å påpeke. Og det er ikke urimelig å så gjøre heller. Men iallfall - skal jeg være bevisst i det å være takknemlig.

Mot og vilje! Jeg møter stadig mennesker med motvilje. Men heldigvis også mange med mot og vilje. Slike som nærer motvilje mot likegyldighet. Jeg ser disse som evner å skape begeistring. Som gir næring til andres optimisme og framtidstro. Skal man være takknemlig for noe - så skal det være for at disse finnes. Og at de orker stå på. Ildsjeler i alle former. Selv fikk jeg 1. desember i år dele ut den lokale utmerkelsen "Æresnisse". Som Sauland Bygdelag årlig deler ut til slike ildsjeler i bygda. Og som jeg sa til årets æresnisse: "hennes trofaste engasjement og store innsats bidrar direkte til aktivitet og bolyst i bygda vår. Bygdelaget vektlegger i sin vurdering også også hennes evne til å skape samarbeid, og derigjennom også å skape mobilisering av bygdas ressurser til felles glede." Jeg tror at det er ildsjeler som Signe som "skaper" stedene våre. "Folk skaper steder" sier også forsker Lars U Kobro i sine foredrag. Det betyr at vi trenger ildsjeler - og skal hedre og takke dem. Men selv da være klar over at ildsjelene trenger oss andre. For alene klarer vi bare litt - sammen klarer vi mye!

Julevers kommer i mange slag. Og jeg er ikke god på å huske slike. Men jeg har de siste åra hatt en favoritt jule-sang. Ja - jeg vet ikke om den er en julesang sånn egentlig, men den kom iallefall med på Kurt Nilsens plateutgivelse sånn litt før jul et år. Og handler om nåde - på jord. Og et sted innimellom det å mene noe om "krig og fred og sånn" tør jeg til slutt i min juleblogg i år å la noen strofer fra denne sangen stå:
    
Eg sloss og jeg led, gjorde alt for å vinne
Da hørte eg englene synge om fred
Legg våpnene ned, det er jul du må finne
En fred inni hjertet et sted
Himmel på jord
En nåde så stor
Eg e'skje alene
Her eg bor

GOD JUL!