Det er om å gjøre...

Det er om å gjøre - å heie på de som er best. Leser jeg i dagens lokalavis. Det handler om service - og servicenæring idag. Og redaktøren skriver at han vil heie på de beste. Han skriver "enkelte hevder at det må åtte positive opplevelser til for å veie opp for én negativ". Videre også "som lokalavis skal vi være både lim og lupe i Kongsberg og Numedal. Mestrer vi den rollen er vi en bidragsyter til å gjøre disse fire kommunene til et bedre sted å bo, arbeide og nyte livet". Er det en ny erkjennelse - eller også spor av ny strategi undres jeg og andre. Som ikke alltid har opplevd at lokalavisa bidrar nettopp slik. Det påpeker da også redaktøren selv i sin leder - at han er bevisst at andre opplever det slik. Jeg gleder meg dog over slike ord - og tror faktisk han har rett. Både i forhold til det han uttrykker om lokalavisas mulige rolle - og i at vi alle bør heie på det som er bra.

Det er om å gjøre - mener jeg - at jeg selv erkjenner at jeg ikke alltid vet best. At også andre vet - til og med kanskje mer en meg. Eller iallefall noe annet enn meg?

Det er om å gjøre - mener jeg. At vi  er bevisste - og aktive i vår bevissthet. Også i forhold til hvem som definerer det eller de gode - hvem ytrer - og hvordan meninger og synspunkt ytres. Noen har større påvirkning enn andre. Makt om du vil... Hvem slipper til - og hvordan bruker disse de arenaer de slipper til på. Jeg tror på diskusjonene. Og tror uenighet må fram - for å brytes mot hverandre. Slik at de gode løsningene - for de fleste - er mulig å skape.  Så tror jeg noen får ta et ekstra ansvar for å tilrettelegge arenaene slikt skal kunne skje.

I det siste har vi sett artikler og kronikker. Om syting og klaging - nærmest som en erklært del av en norsk kultur. Selv syns jeg Per Fuggeli i Aftenbladet stiller interessant spørsmål i så måte: "Hvem kan helbrede Norge for den sure syken?" Han fordeler ansvar både til politikere og media - og sier: "SAMFUNNET blir heller ikke gladere eller sterkere hvis misnøyekulturen får dominere. Det blir vanskeligere å sikre rettferdighet fordi de høyeste klageropene ikke kommer fra de svakeste menneskene. Det er de som vil være «better than well» som er sintest og krever mest. Interessekampene fortrenger solidariteten. Slik blir misnøyesamfunnet en trussel mot likeverdsamfunnet".

I disse dager når valg nærmer seg - blir gjerne også skyld fordelt politikere imellom. Og nye muligheter forsøkt synliggjort - og i en valgkamp også søkt skape oppmerksomhet om disse. Jeg er jo av de som tror på nye muligheter. Men jeg tror også på at disse antagelig ligger i mellomrommene. I møtene mellom ståsted og standpunkt, ulik kunnskap og forskjellige holdninger. Jeg er blant de som finner ytterpunkter litt skremmende - og det midt i mellom litt kjedelig. Jeg tror at endring er nødvending - og utvikling viktig. Uten å bære stor grad av misnøye - men fordi det er krevende å sikre en bærekraftig framtid.

Jeg var i et årsmøte i et frivillig lag i går. Og en av de andre deltagerne sa til meg: "Tror folk at ting kommer av seg selv?" - og fulgte opp med å være veldig tydelig på at han stod for et annet syn enn så. Det handlet litt om deltagelse - og litt om forventninger som ytres. Det jeg tror at er "om å gjøre" er: at du og jeg gjør vårt beste - der vi er. Og det handler om å heie på det gode - de som vil og kan. Det aller beste vi kan gjøre er selv å delta. Enten det er på dugnaden i borettslaget eller i den politiske diskusjon. Men kan vi ikke selv være med - så iallefall heie på de som deltar. Kanskje en smule mindre klaging - og noen flere heiarop - er en mulig medisin. Som kan forebygge noe av den misnøyekulturen som Fuggeli frykter. Mange av oss har det så godt. At vi nok av og til, sammenlignet med de som ikke har det så bra, eier uttrykk og ytring som preges av vår overflod.

Så har kanskje redaktøren i lokalavisa rett. At det er viktig å heie på de gode. Og jeg skal interessert følge med - om nyhetene han gir oss er slik. At vi kan telle åtte positive - for hver negative. Liker en slik ambisjon - hvis det er det han uttrykker. Jeg gleder meg til et slikt bidrag til lokalsamfunnsutvikling og omdømmebygging! Og tror det også er et bidrag som er "om å gjøre...". I så måte: Jeg heier på deg Jørn!