I år er det 20 år siden Norge ratifiserte barnekonvensjonen! Og søndag 20 november er den offisielle barnekonvensjonsdagen.
Konvensjonen har til hensikt å ivareta barns grunnleggende politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Og ble vedtatt av FN i 1989. Ingen annen menneskerettighetsavtale er idag anerkjent av så mange land.
Barnekonvensjonen
er blitt en del av norsk lov. De fleste barn i Norge har gode vilkår. Men dessverre ikke alle. Og det bør berøre og egentlig opprøre oss alle. Og i svært mange andre land lever barn under vilkår som er uakseptable.
Jeg er pappa. Og som pappaer flest syns jeg - at mine barn er det mest verdifulle i mitt liv. Ingenting kan måle seg. Og jeg er opptatt av at mine barn skal ha de best mulige forutsetninger for å lykkes oppleve et godt liv. Heller ikke de kommer til å gå gjennom livet uten prøvelser og motbakker av ymse slag. Og de må leve livet selv. De må erfare, lære, utvikle seg, vokse, sørge og glede seg. De vil møte urettferdighet og vondskap - men også ha muligheter til å lykkes i et land med mange muligheter. Så langt som mulig vil jeg søke være der for dem. Og det vil berike mitt eget liv å følge dem. Men det kan være krevende å være pappa. De hadde stadig fortjent mer tid og oppfølging. Ikke så sjelden kjenner man på litt dårlig samvittighet. Men man gjør så godt man kan - og barn forstår mer enn man tror. Og jeg er sikker på at de vet at jeg elsker dem.
Mine barn har det likevel godt. Svært godt vil jeg si. Selv har jeg mellom mange andre ting her i verden også arbeidet med barn og unge som har helt andre forutsetninger enn mine egne barn. Som sliter med å mestre en vanskelig hverdag. Og grunnene kan være mange og forskjellige - som barna selv også er ulike. Også i frivillighetens virke har jeg møtt dem. Forsøkt bidra litt. Og jeg har møtt de voksne som brenner - og gjør en stor innsats. For barn og unge - som opplever verdi i det å være til for noen andre noen timer. Og jeg hedrer slike gjerne. De fortjener all ros og støtte!
Og det er vel akkurat der jeg er ved poenget med mitt lille innlegg sånn en litt tankefull lørdag ettermiddag. Ingen av oss kan hjelpe alle. Mange av oss kan ikke løse de problemer enkeltskjebner lever under heller. Men hvis vi alle gjør litt? Hver på vår måte... Bryr oss litt mer om hverandre. Jeg er så naiv at jeg tror at det ville gjort livet bedre for flere. Og kanskje bidratt til lys i mørketid for noen. Og det tror jeg er med på å fremme barnekonvensjonens intensjon også. Lover og avtaler er bra - et godt grunnlag. Positive mellommenneskelige relasjoner er vi alle avhengige av.
Jeg gratulerer med 20 års dagen. Barnekonvensjonen - som har hatt stor betydning for barns rettighetsutvikling verden over. Og som de neste 20 årene skal fortsette å virke - slik at stadig flere barn kan oppleve at de er verdifulle deltagere i eget og andres liv. At de har rettigheter som grunnlag for egen utvikling, og derav ansvar for fellesskap og nye generasjoner. At vi slik utvikler "bærekraft".
Det er så sant så sant Jan Erik ;) Kan jeg anbefale deg å se på det siste til framsnakking - et nydelig "skilt" der.. Det begynner jo med hver enkelt av oss.. Toril
SvarSlett