Sjåførblogg

Jeg kjører en hel del. Ja ganske mye ville noen si - alt for mye vil andre si. Godt er det at jeg liker å kjøre! Pendling og farting plager meg ikke. Men innrømmer at slikt stjeler tid. Eller - om man vil - gjør arbeidsdager av og til litt lengre. Og det kan fort utfordre logistikken til en familiefar. Men jeg klager ikke. En av de tingene jeg var høyst klar over, og rimelig forberedt på, var at jeg måtte påregne tid i bil når jeg valgte bosted slik jeg gjorde. Men, som jeg også tidligere har påpekt i bloggen min, så brukte jeg nok godt og vel samme tid til pendling mens jeg bodde i hovedstadsområdet. Fartingen henger sammen med jobb. Og jeg er heldig som får treffe mange spennende mennesker - hver dag - der de er.

Men så var det ikke det jeg tenkte skrive om idag. Overskriften på dette blogginnlegget er sikkert misvisende - med er en tittel jeg har hatt lyst til å bruke en tid. Som vanlig var jeg på farten idag. I bil. Og radio er ofte på. Syns igrunn radio er trivelig selskap. Men jeg er dårlig på å feste meg ved alt. Feks navn på artister. Men idag fikk jeg selskap av en, sikkert sympatisk, svensk dame. Over radioen mener jeg. Og hun sang om tema som festet seg. Tanker om dette tema har jeg hørt før - og sikkert også skrevet om før. Men kanskje ikke passet med overskriften "sjåførblogg"? Iallefall så sang hun noe slik som: "du ska va din egen sjåfør".

Hun sang om livet - og vegen gjennom livet. Om svingene det bringer. Men også om å ta tak i eget liv. Ta "grepp om rattet" selv. Mye oppstår langs vegen. Ganske mye styrer vi ikke selv. Det kreves stadig en dose mot å møte det som er bak neste sving. Men det kreves ofte av oss å måtte håndtere det som kommer. Og jeg vil kjøre selv. Ta ansvar i eget liv. Gjerne med selskap på vegen. Av og til kunne gi noen som trenger det - litt skyss. Av og til kunne redusere farten noe. Andre ganger holde stort tempo. Noen ganger bare være på tur og oppleve det reisen kan bringe. Andre ganger en målbevisst og effektiv transportetappe. Av og til kanskje ta en omveg og en liten pause - andre ganger med en liten vågal sladd inn i neste sving. Men - jeg velger å ha "grepp om rattet" selv. Så lenge jeg kan. Tror det er best slik.  Om jeg ikke glemmer at det ferdes andre på samme veg. Som også har et ærend, noen utfordringer, lite mot eller overmot. Slik at vi nokså trygt kan ferdes på samme veg.

Så var det slik min "sjåførblogg" ble. Noen tanker en litt sen kveld - etter en ganske så fin dag.