Som fisken i vannet

Jeg "hadde" en drøm:
Det var varmt - en flott sommerdag var blitt til deilig sommerkveld. Lett solbrent, beveget den litt korpulente sommerglade livsnyter seg ned mot elva. Klar for et lite kveldsdypp i en litt stille sving av vegen som vannet som strømmer nedover har skapt. Nedover og gjennom et stille landskap synger vannet på sin ferd, og skaper små og store sanseinntrykk. Elva markerer sin plass - og har gjort det i hundrevis av år. Man ser det på vegen den har laget, steinene den har slipt, stedene den har skapt.

Den sommerglade livsnyter setter seg ned på litt fjell som elva har skurt rent. Og løsner sandalene. Stikker et par tær ut i vannet - og grøsser litt. En sånn litt god grøss. Forfriskende. Vannet er rent, og i den stille svingen er sangen blitt en behagelig nynning.

Vår venn sklir sakte ut i vannet. Legger seg på rygg - og bare flyter. Eller også: "bare nyter". Etter et par minutter snur han seg rundt, og tar et par svømmetak. Ikke kraftige tak, bare så han glir gjennom vannet. Sakte. Lar elvevannet skylle ansiktet.

Så blir han var at det sitter en og fisker litt lenger bort. Det vil si - han ser ikke hvem som fisker - mest at det fiskes. En påkostet fiskestang tenker han. Mon tro hva slags åte han bruker..? Og hva slags fisk som biter på...? Hvem som har fortalt ham at dette er et ok fiskested..?
Han dukker ned i vannet - og med sakte bevegelser utforsker han et øyeblikk elvelivet sett nedenfra. Kanskje får han øye et par elvemuslinger, en fisk eller to? Men mest av alt fester han seg ved et glimt av kroken til han som fisker.

Umiddelbart farer en forskrekkelig tanke gjennom hodet. Han kjenner han svelger vann, og trenger luft. Med hodet over vann hoster han og gnir seg i øynene. Det kan ikke være sant! Den som trodde han fisket, var i realiteten bare et åte. Kroken var stor - men ikke myntet på fisk. Den beveget seg gjennom vannet på jakt etter "bunnpluggen". Det var ikke fisk det ble fisket etter - men vannet i elva! Og kjentfolk viste veg... Nå skulle det bli velferd og velstand i bygda.

Men han som fisket satt igjen med krok og bunnplugg. Det glinsende og forfriskende elvevannet forsvant. Han som nøt livet må finne annet sted. Enn elva.

Jeg våknet brått. Og sliter enda med å tro på at han som eier den flotte dyre fiskestanga kun har mitt beste som mål for sin fisketur. De som trodde de fisket, men kun var et åte - ja de sitter sammen med meg her på bredden av det som en gang var en elv. Velstandens pris fikk også denne gangen naturen betale - la oss tro vi får nyte godt av den lovede velferd.

Jeg "har" en drøm:
... om at vår barn og deres etterkommere vil mene vi gjorde det rette valget når vi viste fiskeren "bunnpluggen"....

... om at vår Sp-ordfører får rett: vår skjerv vil gjøre at det fortsatt er mulig å bebo de sørligere breddegrader om 50 år...
... at vår Ap-ordførerkandidat får rett: de demente får det godt i vår kommune framover...
... at vår KrF-ordførerkandidat får rett: naturen tilpasser seg greit til våre inngrep...