Autodidakt... - stadig under opplæring

Av og til oppleves livet slik. Joda - jeg har høyere utdanning, og noen fagfelt skal jeg vel kunne påstå å vite noe om. Men det meste oppleves ofte som "selvlært". I møte med livets mangslungenhet lærer vi hele dagen - hver dag - noe nytt. Vi erverver både ny kunnskap og nye ferdigheter. Det er åpenbare forskjeller i menneskers talenter - og jeg lar meg imponere hver dag. Av andres kunnskap og ferdighet. Det er mange som kan mye! Og egentlig er jeg tilfreds med at det ikke kreves av meg å kunne alt :)

Min hverdag dreier seg om tema og fag som ofte ligger på siden av min egen "utdanning". Jeg treffer flinke folk hele tiden. I mitt virke er det å "kjenne" eller "kjenne til" disse tema og fagfelt interessant og nyttig. Men egentlig verdi er det i det å kjenne, eller kjenne til, de som mestrer disse tema og fagfelt.

Nå har jeg litt forskjellig bakgrunn. Men jeg definerer ofte egen kunnskap, eller "fag" om du vil, til å dreie seg om relasjoner. Jeg skal kunne en del om samfunn - og en del om individ/grupper - men mest om relasjoner. Hvordan ting henger sammen - og virker sammen, eller på hverandre. Men ofte er det i de sammenhenger der mitt fag er ment utøvd - at jeg syns ha mest å lære....

Og kanskje er det sånn da; enhver utdanning er egentlig å betrakte som "grunnutdanning"? Jo mer man lærer - desto mer får man oversikt over stadig flere ting man ikke kan. Men en god "grunnutdanningen" gir da også et godt grunnlag for å tilegne seg ytterligere kunnskap. For å utvikle ferdigheter - øves man.

Jeg pleier å si at alt er mulig. Det umulige tar bare litt mere tid - og krever litt mer av oss. Med det mener jeg å understreke at jeg tror ethvert menneske har større potensiale enn det man tar ut. Likevel; siden vi er forskjellige - i forhold til kunnskap og ferdighet - syns det være hensiktsmessig å benytte seg av arbeidsdeling. Eller kanskje samarbeid?

Autodidakt?
Livet må leves - og vi lærer så lenge vi lever. Og livet handler om mye mer enn tema og fag. Livet handler om lyst og kjærlighet - motvilje og sorg. Om respekt, toleranse, omtanke og omsorg - men også om respektløshet, intoleranse og egoisme. Om det gode og det vonde. Jeg lærte hjemmefra å tro på det gode i ethvert menneske - men lærte også en realisme i møte med en verden der egoisme og matrialisme har stor kraft. I voksen alder har jeg lært at man som menneske utvikler seg mest i møte med, og samhandling med, andre mennesker. Jeg tror på å "gjøre det lille man kan" - men tror på avgjørende kraft i samhold og vennskap.

Naiv?
Ja. Dog preget av litt realisme - velger jeg å være litt naiv. Tror det er da det er mest å hente. Av livets lære. Kanskje er man mer sårbar da - men samtidig mer påvirkelig.

Overload og teflon
Våre PC'er blir stadig kraftigere og med større plass. Dog synes det som det disse skal håndtere krever mer fortere enn PC'en rekker å bli skiftet ut. Av og til skulle jeg ønske meg muligheten til litt ram-utvidelser i min egen interne "prosessor" og "harddisk". Av og til får jeg følelsen av "overload" - og skulle ønske meg en "ekstern harddisk". Det er mye informasjon som skal håndteres av et menneske på en gang. Det er da jeg syns ha utviklet en selektiv egenskap. Det er den positive måten å omtale det på. Noen ville vel med rette også påstå at jeg i en del tilfeller virker ha utviklet "teflonhjerne". Det er ikke alt som fester seg. Leste en Facebook venns statusoppdatering i dag: "Hemmeligheten til et godt liv, er god helse og dårlig hukommelse". Jeg håper det er sånn. Da har jeg potensiale som jeg kan påvirke selv hva gjelder helse - og scorer i nærheten av "full pott" på det med hukommelse :-)

- stadig under opplæring...
Det er vel i bunn og grunn det viktigste da. Den dagen man er utlært er man ikke lenger. I allefall ikke i bevegelse. All utvikling krever bevegelse. Jeg er heldigvis fortsatt under opplæring - og ønsker å bevege meg. Da kjenner jeg iallefall at jeg lever!