“Courage for the present, hope for the future”

Kommunesektoren leverer! Og settes kommunene på prøve, så beviser de det. Lokalsamfunnene våre det samme – og lokaldemokratiets rolle blir tydelig.

Å få virke i kommunefellesskapets tjeneste med det for øye at disse skal lykkes er et privilegium. Jeg føler meg heldig som får jobbe med det jeg gjør - i kommunesektorens egen organisasjon. Jeg bærer en stolthet over hva disse kommunene er og gjør. Og er takknemlig for alle som står på hver dag; som ansatte i kommunene - eller også som folkevalgte. Deres oppdrag er betydelig og komplekst - deres innsats er imponerende.

Det er ikke mine ord i overskriften på dette innlegget. Det skal være en Agnes Pahro som er mest kjent for å ha «sagt det sånn»; om hva julen er. Men jeg har valgt å bruke disse ordene – i en rekke julehilsener jeg sendte for sånn omtrent en måned siden. Også i min - juleblogg. Da i sammenheng med refleksjon rundt hva julen representerer for meg. Det året vi har lagt bak oss ble på mange måter et annerledes-år. Inn i det nye året utfordres vi fortsatt. Og jeg tenker at det kreves fortsatt mot – drevet av håp – i vår alles innsats. Jeg hevder nok av og til å være republikaner. Men jeg syns vår monark ofte uttrykker seg godt – og forstår at det har stor betydning at han så gjør. I sin nyttårstale snakket han nå sist blant annet om at de færreste av oss er vant til å delta på maratondugnad, med åpen slutt. Han snakket om at håp er vilje – og håp er handling. Om å feste blikket på det som gir mening – og følge det. Jeg tenker at han formidlet noe som kan oversettes til vår alles hverdag. Og jeg tenker at sånne som meg - som KS’er - også har en rolle i å vise mot, formidle håp. Jeg tenker om egen rolle av og til at den også handler om å heie på. Og tenker at det er lett å heie på våre medlemmer (kommunene og fylkeskommunene). Når vi ser ansatte og folkevalgte hos medlemmene våre stå frem. De utviser ikke bare en enorm innsats – men raushet, klokskap og mot. Jeg tror ikke jeg er alene om å imponeres sterkt når for eksempel ordfører på Gjerdrum på en ekte, ærlig og sterkt berørt måte formidler. Det kreves mot og styrke å bære slikt. Det leveres godt når det kreves. Vi ser at det leveres håp i form av både vilje og handling. Og det er ikke vanskelig å se at det vi arbeider med er meningsfullt.

Livet på hjemmekontoret er ikke det «livet i KS» som jeg ønsker meg. Og jeg lar håpet om en ettertid drive meg fremover. Jeg er sikkert på at alt blir bra igjen. Men jeg har ingen tro på at arbeidsdagen min blir som den var. Så tenker jeg at det sikkert også er bra. For vi liker jo å utvikle oss, evner å tilpasse oss – og skal helt sikkert også fortsatt få leve ut engasjement til våre medlemmers nytte. At det kommer til å kreve noe annet av meg må jeg mestre. Mot må ikke fortrenges av motløshet. Håpet skal bære vilje og handling med betydning for fremtiden!

I hverdagen min er utetid viktig. Jeg liker å bevege meg, og bor sånn til at å finne koronafrie rom for å utøve bevegelser ute er nokså enkelt. Lett å holde avstand til andre på mine turer. Det bruker jeg som «bensin» - eller også «medisin» om du vil. Jeg er blant de som stadig leter etter mulige fordeler ved hjemmekontor. For en som er vant med å farte rundt i tjeneste nær sagt hele tiden – har det vært en overgang! Men det å - for eksempel - kunne stikke en tur ut på en nærliggende topp midt på dagen er en slik fordel jeg har tatt i bruk. Og anbefaler alle som kan å sikre seg nok utetid. Eller gjøre noe annet som gir deg variasjon og energi. Så ofte du kan! Min erfaring er iallefall at det gir god energi.

Til slutt: I høst, mens jeg skulle jeg innkalle til et avdelingsmøte hadde jeg stadig i bakhodet dette "hold ut - hold sammen". Men også at denne perioden mens vi holder ut vil prege også ettertiden. Det blir som nevnt - iallefall for vår del - lagt forutsetninger nå som kommer til å bety varige endringer i måtene vi skal arbeide med fremover. Jeg endte opp med å ramme inn den nevnte samlingen med utgangspunkt i Jahn Teigens sang "Slå ring". Der disse vendingene brukes fint. Jeg skrev som del av dette følgende i invitasjonen:

Litt av det vi holder på med nå er «å holde ut» og å «holde sammen» - mens pandemien raser. Men samtidig er vi på reise – en reise der vi sammen skaper ilag noe i dag, og noe for fortsettelsen. Kanskje føles det litt utrygt på vegen; og kanskje er vi på ukjent hav. Da tenker jeg som Jahn Teigen i sangen – at det handler om å «slå ring». Mens vi lærer oss å leve med en del ting – som kommer til å skape nye forventninger til oss – så skal vi fokusere på det vi sammen får til. Det vakre som fins – og det som kan spire og gro. 

Her har dere forresten hele sangteksten til Jahn: 

Sangen om livet
Og sangen om oss
Og alt det vi skaper ilag
Sangen om alt det vi en gang har gjort
Og det vi skal gjøre i dag

Å langt har vi reist
Og langt skal vi dra
Og veien mot målet er lang
Men hvis vi står sammen om det som skal bli
Vil fremtiden bli som vår sang

Hold ut
Hold sammen
Slå ring om det vakre som fins
Slå ring om hverandre
Slå ring om din bror
Og alt det som spirer og gror

Sannheten lever i deg og i meg
Og alle som våger å se
Men den kan være en vanskelig venn
Vi må lære oss å leve med

Men hvis vi seiler
På ukjent hav
Mot steder vi aldri var før
Da har vi reist både lenge og langt
Men lengst har vi reist i oss sjøl