Ytringsfrihet!

Jepp. Sånn med utropstegn. Fordi det er flott. At vi har det. Eller som ordfører Fabian sa "i ytringsfrihetens land". Jeg kan syns og mene det jeg vil - og til og med ytre det om jeg finner det for godt. Det gleder jeg meg over idag. Men så sa Fabian noen ord til. Om at vi av dette har lært at det også i dette ytringsfrihetens land er noen grenser. Knyttet til ytringsfrihet. Iallefall for hva slags medalje man skal kunne tildeles - sånn etter å ha ytret. Og noen av oss gleder oss kanskje litt sammen med Fabian. Men saken som sådan. Altså innholdet i den ytringen som i saken viste seg ikke å fortjene medalje. Ja den har jeg ellers ikke tenkt å benytte min ytringsfrihet til å kommentere. For nettopp det er et perspektiv jeg legger til min frihet. Å kunne la være. Enten fordi jeg ikke vil mene noe - eller iallefall ikke vil ytre meg om det. Og da gir det jo "dobbel" glede. Dette med ytrings-frihet.

Leser at noen ytrer meninger om at de knebles. I dette ytringsfrihetens land. Fordi de ikke får ytre seg anonymt. Feks i artikkelkommentarer på nettavisene. Det er trist at de opplever det slik. Og jeg tenker at i noen sammenhenger skal det være lov å ytre seg anonymt. Eksempel på dette er kanskje knyttet til "varslere". Men jeg deler manges mening om at en del av det som ytres i media anonymt - i slike kommentarfelt - desverre ikke synes være store bidrag til en bedre verden. Og for min del blir disse anonyme bidrag ikke spesielt savnet. Om de blir borte. Det tør jeg ytre.

Jeg tenker nettopp at ytringsfrihet er ment å være et av demokratiets gode verdier. Sammen med dette ligger som premiss at det er lov å være uening. At debatt er ønsket. Diskusjon et gode. Bare slik kan vi "prøve" den retning og de tiltak som foreslås. Bare slik kan et flertall enes og et mindretall ivaretas. Personlig mener jeg det følger et borgeransvar med de goder og de rettigheter vi har fått. Og jeg tror bidrag blir bedre og meninger mer troverdige - når vi tør stå for det vi ytrer. Med hvem vi er - og det vi er.

Så benytter jeg meg av friheten. Og lover forsøke bidra når jeg mener noe. Også gjennom å ytre slike meninger. Når det syns være mulige bidrag. Som kanskje kan bevege oss videre. Eller til å "prøve" de bestående sannheter. Stå opp for det man tror på - når det er viktig. Til og med om det skulle være ubehagelig. Men jeg tar meg altså friheten til å iallefall forsøke tenke meg om før jeg ytrer. Og til å velge ikke å måtte mene noe om alt. Og til å forsøke ta hensyn til andres beste og demokratiets øvrige gode verdier. Til å i allefall søke begrense kaoset dersom mine bidrag ville kunne være med å skape slikt. Til å undersøke litt nærmere - før jeg fastslår og konkluderer. Om ikke annet  - så har jeg med dette kanskje ytret ambisjon på egne vegne. Øver jeg litt - blir jeg nok bedre. På dette også. Så gleder jeg meg da over at det finnes noen grenser som styrker min frihet. Og ønsker god helg!