Om helsebasert verdiskaping og behovsdrevet innovasjon....

Har vært på nok en konferanse. Og dette var en inspirerende og lærerik opplevelse. Jeg jobber med - og er opptatt av - utviklingsarbeid. Denne gangen var det innovasjon i offentlig sektor spesielt som var tema. på InnoMed's årlige innovasjonskonferanse. Om jeg noterte? Nei. Men jeg twitrer. Og lagret disse i Storify. InnoMed arbeider med det de kaller "Helsebasert verdiskaping". Og er et nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. InnoMed er etablert av Helsedirektoratet på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet er ansvarlig for deres virksomhet.

Så deler jeg på bloggen min noen glimt. Og noen tanker.
Som slike konferanser flest - ble også denne besøkt av en statssekretær. Og statssekretær Øie fremstod som engasjert. Han innledet om at innovasjon må være på dagsorden - og spurte: hvilken vei skal vi gå? Nå ble det ingen drøfting av dette spørsmålet spesielt - og jeg tror kanskje ikke vi enda har alle svar på det. En ting han dog fokuserte på er at nytt samspill med ideell sektor, frivillige og pårørende er nødvendig for å lykkes. Det er ikke vanskelig å være enig i hans budskap om at innovasjon i helse og omsorgstjenestene er viktig. Av flere årsaker. Men spesielt kanskje av to grunner:

• fordi vi stadig skal bli bedre
• fordi vi har nye store utfordringer å møte

Og jeg er enig med Øie. Det er i kommunene det skjer. Også nå. Spennende ting. Utviklings- og endringsarbeid. Jeg bladde i KS's sitt bilag i siste nr av Kommunal Rapport. Og gleder meg over at det nå kommer et FoU prosjekt som skal arbeide med metodeverktøy for innovasjonsarbeid i offentlig sektor. Det trenger vi. Sammen med kompetanse. Kompetanse på innovasjon. Metode og kultur. Trude Andresen fra KS påpekte da også dette på konferansen: "Innovasjonsprosesser inneholder risiko. Vi trenger mer kompetanse for å håndtere dette i offentlig sektor". Endringsarbeid er kommunene gode på - og slett ikke så dårlig på å innovere som mange mener. Men vi har utfordringer i fht å lykkes med å ta ut effekter av "innovasjonene" - mulighetene som skapes. Og strengt tatt har man ikke da "innovasjon" - for det nye får først slik verdi når det virker. Slik at det er verdt noe for noen. Derfor tror jeg også metodeverktøy er et mulig godt grep. Men vi trenger også å arbeide med kulturen i det offentlige. Har vi en innovasjonskultur i kommunene? Har vi evt mulighet for å bygge/skape mer slik kultur? Er den "Nullfeilskulturen" som offentlig sektor kanskje har utviklet til hinder for å bygge en slik innovasjonskultur? Er risiko, tillit og frihet utfordringer vi må forholde oss på nye måter til for å lykkes?

Har den offentlige "utredningskulturen" i seg hindringer for innovasjon og utvikling av innovasjonskultur? Iallefall utfordrer "nye" på arenaen oss. Designere og utviklere. Sosiale entrepenører og grundere. "Innovasjonsprofessorene". Felles for disse er iallefall klare signaler i retning av å bruke metoder som er mer rett på sak. Om ikke "prøve og feile" metoden - så iallefall "BLT": Bruker - løsning - test. Repeterende. Brukerfokusert. Snakk med brukerne om behov. La brukerne teste mulige løsninger tidlig. Ta tilbakemeldingene på alvor med i arbeidet med å gjøre løsninger bedre. Eller finne helt andre løsninger. Test igjen. Stig Roar Wigestrand presenterte modellen BLT. Jeg tror de fleste (iallefall de med høgskoleutdanning, erfaring fra arbeid med ledelse, forbedringsarbeid eller kvalitetssikring osv) har måttet lære seg ulike modeller for arbeidsprosess. Sirkulære er de alle. PDCA'er og andre sirkler. BLT setter fokus på brukerrettet og løsningsfokusert arbeid. Og tidlig test som metode i utviklingsarbeidet. Wigestran sier også at: Suksess i innovasjonsarbeid = behov x løsning x pådriver x team x forankring. Du må ha en positive verdi på alle disse for å få en verdi. En null på et av disse punkt - gir null i resultat. Forankring er en kontinuerlig sak - ildsjelene mulige katalysatorer.

De nye løsningene finnes i mellomrommene. Sa Trude Andresen. Mellom folk, sektorer, profesjoner osv. Vi må finne mellomrommene. Jeg tror vi ser at hun har rett. Det er i disse mellomrommene også de sosiale entrepenørene virker. Finner løsninger på sosiale utfordringer og samfunnsproblemer på nye og innovative måter - du kan lese mer om sosialt entrepenørskap i utredning som du finner på /www.damvad.com/media. Et par ekspemler: www.dynamiskhelse.no - www.noen-as.no

Jeg tenker - at trygghet er viktig for tillit og frihet. Så da må administrative verdier være på plass. Rutiner implementert og forventninger tydelig kommunisert. Mye av kommunenes arbeid med kvalitetsutvikling og -sikring, internkontroll og kompetanseutvikling, er viktig del av det å få disse verdier på plass. For å skape trygghet. Gjennom en utvikling av struktur. Og en etterhvert etablert evne til kontinuerlig forbedringsarbeid i kommunene. Vil vi finne bidrag. Til slik trygghet. Og jeg tror også det vil kunne være med på å tilrettelegge for mulighetene til å skape innovasjonskultur. Da reduserer man risiko også - når systemene virker. Og jeg tror at denne tryggheten skaper en mulig plattform for å bygge sunn organisasjonskultur. Så er det strategiske valg og ledelsens egen motivasjon - og evne til å motivere - som kanskje gir retningen. Men den nevnte trygghet, og avklarte plattform, gir også større mulighet for å finne mellomrommene. Tror jeg. Og i mellomrommene finner man nettverk, samarbeid - på tvers av kulturer, sektorer og profesjoner. Kanskje også på tvers av de mer kommersielle interesser og offentlig ansvar/oppgaveportefølge. Og ikke minst knyttet opp mot frivillheten. Evner man fokus på bruker og løsning. Har noen gode metodeverktøy. Ja så er det håp. For innovasjon. Skape noe nytt virker. Andre måter og nye løsninger som gir verdi for noen eller mange.

Jeg er optimist på våre vegne - og da får jeg også grunn til å glede meg. Til fortsettelsen. Til videre utvikling. Nye måter. Nyskaping og verdiskaping. Til morgendagen.

Så tar jeg for egen del med følgende lærdom til egen virksomhet. Tiden da jeg spurte om folk ville samarbeide er over. Det samme er spørsmålet om hva de vil samarbeid om. I det videre arbeidet holder jeg fokus på hvordan vi skal samarbeide. For samarbeide må vi. Om stadig mer. Hvis vi skal lykkes. Og det skal vi!

Ha en god helg!