Jeg er bygutt - som har valgt å bosette meg på landet. Og alle steder jeg har bodd har jeg deltatt i eller hatt tilbud om aktiviteter og arrangement - som frivillig innsats gjør mulig. Men det kjennes litt mer på kroppen her på bygda. Alle må ta i et tak her skal vi få det til. Skal barn, unge og eldre ha et tilbud. Enten det er idrett eller kultur. Menighetsarbeid eller politikk for den del. En ganske så stor andel av innbyggerne i bygda er engasjert. De mest engasjerte er engasjert i mest. Men her er roller og oppgaver til de fleste. Høres det slitsom ut? Jeg skal ikke si - at det i perioder ikke er litt mye. Men samtidig: det er liksom noe av "kjerneverdiene" som skapes og erfares på denne måten. Samhold og engasjement skaper trivsel. Vi slipper ikke unna motbakker og konflikter. Men får mer enn vi gir. Jeg kan ikke tenke meg så mange andre steder å bo akkurat nå. Innflytteren er blitt en engasjert innbygger. Som trives.
Akkurat idag arrangerer organisasjonen Frivillighet Norge topplederkonferanse. Og ettersom jeg holder et øye med twitter-strømmen imellom det andre jeg steller med om dagen - har jeg fått med meg noe. Hovedbudskapet på konferansen var: frivillighet = demokrati. På deres nettside leser vi: "Gjester, innledere og deltakere var enige om en ting: Viktigheten av sivilsamfunnet og hvordan frivilligheten utvikler samfunnet, demokratiet og opinionen." En spennende tanke.
På twitter fulgte jeg hashtag #frivilligtopp.
- "Alle felleskapssordninger er starta av frivilligheten. Må sparke makta på leggen!" Sa Trine Skei Grande og fortsatte med: "Det må legges til rette for den innovasjon frivilligheten står for, som er viktig for utviklingen".
- "Uten frivilighet - intet bærekraftig demokrati. Engasjement på grasrot nivå er viktig, både i Lofoten, Kabul og Gulu!" Sa Torild Skogshold - og mente at om vi skal kunne lykkes med demokratibygging og aksjoner, er det nødvendig med grasrotaktivisme.
- "Vi gjør det fordi vi vil. Vi handler sammen. Vi er aktivister". Sa Bård Vegar Solhjell
- "Det var om å gjøre å holde meg vekk fra ballen". Sa Knut Arild Hareide om sin fotballkarriere på Bømlo. Han var best på loddsalg!
- "Frivillgheten fyller mange hull, i samfunnet, hos den enkelte. Det mest genuine fellesskapet vi har", sa Erna Solberg
- "Vi må utvikle aktiviteter som passer for de livene frivillige lever. Disse livene endrer seg", sa Jonas Gahr Støre
- "Gleden av å delta i frivilligheten har stor samfunnsmessig betydning" - sa Fabian Stang
Har bare tenkt å si at jeg kjenner mange etterhvert. Som hver for seg hadde fortjent en pris. Bli fortalt hvor stor pris vi setter på deres innsats. For et godt lokalsamfunn. Som fordrer stor frivillig innsats. Og gleden som følger av den.
Men greier ikke helt å slutte uten en liten kommentar om dette med hus. Skal ikke kulturen og det frivillige ha hus? Selvsagt skal den det. Er det dyrt? Helt sikkert. Men målt mot det disse skaper av verdi - er det billig. For det er i tillegg til praktisk tilrettelegging, synlige og gode symbol på at denne innsats og verdi verdsettes positivt. At man anerkjenner at den frivillige innsats bygger samhold, identitet og gode opplevelser. Og som erkjenner at det frivillige leverer kontinuitet, trivsel, demokrati og innovasjon. Mer kultur gir bare kultur - ikke noe annet. Sier forskere. Javel. Men jeg tror det er limet i lokalsamfunnet. Et sted uten aktivitet har gitt opp kampen. Det er ikke mulig å skape bolyst uten. Det er jeg overbevist om. Og det blir dyrt det - tror jeg...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar