I full fart inn i framtiden!

Høy hastighet - høyhastighet...?
Er det slik vi må tenke at fremtiden må møtes?
Er lyntog "svaret" - hva var spørsmålet?

Selv er jeg igrunn ikke veldig glad i høy fart. Ikke for det - jeg har da kjørt motorsykkel i 20 år, og ville lyve hvis jeg påstod at det ikke fantes dokumentasjon på at jeg har kjørt for fort. Men sånn i hverdagen syns jeg i grunn det går mer enn fort nok.

Men nå har altså vårt kjære Storting bestemt seg for å sjekke ut om høyere hastighet kan være svaret - på morgendagens transportbehov. Regjeringen la allerede i sin "Soria Moria II" ut ambisjonen: «Regjeringen vil legge fram et beslutningsgrunnlag for høyhastighetsbaner med bygging som siktemål. Utredningen vil vise om det er mulig å nå dette siktemålet»

Soria Moria ble fulgt opp av Stortinget - feks i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet og dets finansiering av tiltak knyttet til NTP:
- viser også til at utredning av høyhastighetsbane, med bygging som siktemål, er forankret i den politiske plattformen for den sittende regjeringen.
- vil understreke at hastighetsdimensjoneringen for nye linjer og strekninger som kan tenkes å inngå i et framtidig høyhastighetsnett, skal være minimum 250 km/ timen.
- vil understreke viktigheten av å gjennomføre utredningene raskt, slik at man har et godt beslutningsgrunnlag i god tid før neste rullering av NTP i 2013.

Så fikk Jernbaneverket 19 februar 2010 mandat til å utrede muligheten for høyhastighetsbaner i Norge. Utredningen skal leveres innen 1. februar 2012. Utredningsarbeidet har en økonomisk ramme på 50 millioner kroner. Strekningene som skal utredes er: Oslo-Kristiansand-Stavanger, Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim, Oslo-Göteborg, Oslo-Stockholm, Bergen-Haugesund/Stavanger.

I Jernbaneverkets mandat står det også:
(...) framtidig høyhastighetstilbud ikke bare skal binde sammen de store byene, men også fange opp mellomliggende trafikk. Dette kan for eksempel oppnås med et høyfrekvent tilbud der noen tog stopper på noen stasjoner, og andre tog på andre stasjoner, noe som bør vurderes i de utredningene som skal foretas.

og videre:

det spesielt bør arbeides videre med konsepter for flerbruksbaner med blandet trafikk av høyhastighetstog, regionstog og godstrafikk.

Men hvorfor?
Det er mange begrunnelser for lyntog og høyhastighetsbaner. I det «store bilde» handler det om å tenke helt nytt og anderledes på transportløsninger for å møte fremtidens utfordringer. Jeg er ikke uttømmende nedenfor – men søker påpeke noen forhold. Mandatet som Jernbaneverket har fått påpeker mulige effekter i forhold til «bosetting/ regionforstørring, by- og arealutvikling, økt konkurransekraft for næringslivet og eventuelle andre ringvirkninger».

Næring
Tidsbruk og kompetanse er viktige stikkord for mange. Feks sier direktøren for Stavangerregionens næringsforening det slik:
«All målrettet næringsutvikling handler om viten, vilje og vei. Om evnen til å forstå at verdiskapning framfor alt handler om kompetanse og framkommelighet.»
Vi konkurrerer i et globalt perspektiv – og må tenke nytt for å lykkes også i framtiden. Mye handler om tilrettelegging knyttet til infrastruktur for næringsutvikling – og for å møte framtiden med en fortsatt posisjon må Norge ha de beste fortrinn hva gjelder slik infrastruktur. Våre «konkurrenter» satser mye på utvikling av denne type infrastruktur

Bosetting – og arbeid
«Å ta hele landet i bruk» - er av mange sagt være en viktig premiss for videre bærekraftig utvikling i Norge. Altså å sikre bosetting også utenfor de store byene. Vi vet fra annen forskning at kommunikasjon og infrastruktur i så måte er av de aller viktigste premisser i dette arbeidet. Det er blitt sterke sentraliseringstendenser i Norge – med sterk utvikling i noen større regioner.

Skal regioner, steder og byer utenfor disse sterkt-voksende sentrale regioner lykkes med å opprettholde bosetting og skape utvikling, vil man måtte lykkes med bosettingsmål. Å få folk til å bosette seg forutsetter arbeidsplasser lokalt – eller også en sterkere grad av arbeidsmarkedsintegrasjon. «Bo hvor du vil – jobb hvor du vil» er et av høyhastighetsringens «slagord». De «heteste» jobbtrendene som forskerne studerer tyder også på at kommende generasjoner i mye større grad forutsette en tilrettelegging for «mobilitet» som vi ikke kjenner betydningen av idag.

Bærekraft
De fleste synes vite at vår framtid må inneholde en overgang fra dagens transportløsninger – som i stor grad er privatbil, lastebil og fly – til større bruk av kollektive løsninger og redusert energibruk/andre energikilder. Selv om man kan tillate seg å være teknologioptimist – så må det legges til grunn at revolusjonerende omlegging av strukturer også sannsynligvis må til for å lykkes med en bærekraftig utvikling på dette området.
Vi ser en internasjonal trend der mer og mer flytransport overføres til bane av lyntog-typen

Hva skjer?
Det er uro i mange leire. Det er stilt spørsmåltegn ved Jerbaneverkets nå oppstartede og pågående utredningsarbeid. Senest så vi fra Stortingets egne rekker i Dagsrevyen den 23 november. Noen hevder at man nå i overgangen til utredningens fase 3 ser at Jernbaneverket likevel unnlater å utrede det høyhastighetskonseptet med flerbruksbaner for både langdistanse-, regional- og godstrafikk som Stortinget spesielt har bedt om. At de vil bruke 3/4 av ressursene fra Stortingets lyntogutredning på alternativer som ikke dreier seg om høyhastighet, men kun om oppjustering av eksisterende baner og planer! Det mest ekspansive av disse, alt. c, har f.eks. reisetider på 4:30 til Trondheim og Bergen og 5:30 til Stavanger nesten uten stasjoner underveis

Det er ellers i verden en anerkjent kunnskap og erfaring, som stadfestes av undersøkelser gjort i Norge også, at tog må gi en reisetid på under 3 timer for å kunne konkurrere med andre transporttyper som bil og fly på slike strekninger.

Luftslott eller månelanding?
Antagelig ingen av delene. Høyhastighetsbane bygges i så og si "hele verden". I Europa erstattes stadig flere flystrekninger med banestrekninger. Flystrekninger med antall reisende som er fullt ut sammenlignbare med våre egne reisemønstre her på "bjerget" både mht avstand og antall reisende pr strekning. Kina bygger - snart India - og mange kommer etter. Men her i Norge sitter det langt inne hos mange. Kunnskap, teknologi og penger har vi. Behov for effektiv infrastruktur har vi. Behov for løsninger som er bærekraftige trenger vi. Det finnes utredninger som til og med antyder en lønnsomhet i seg selv; at det muligens vil kunne betale seg selv over tid. I allefall i et 30 års perspektiv. Neida - verken månelanding eller luftslott: antagelig bare en krevende øvelse for litt konservative nordmenn.

Men altså: Hvorfor?
Jeg er en teknologioptimist. Vi trenger - og vil få - nye løsninger knyttet til fornybar energi. Vi trenger "grønn bil". Dette er begge eksempler på ting det satses på i tilknytning til eksisterende world class teknologi-industri i Kongsbergregionen. Og vi vil lykkes.

Jeg er bygdeentusiast - "en urban fyr på landet". I allefall er vi helt avhengig av å lykkes med at hele landet vårt må brukes. Det er en forutsetning for at Norge skal lykkes med en fortsatt fremtidig posisjon at folk bosetter hele landet. Altså også på landet!

En fremtid med posisjon krever at vår industri og næringsliv for øvrig har forutsetninger for å lykkes. Fremtiden er jeg sikker på at vil kreve stadig mer av vår evne til å utnytte samlede ressurser og kompetanse best mulig. Næringslivets posisjon i framtiden blir ikke mindre avhengig av god mobilitet og effektiv fremkomlighet. Tid og avstand blir viktige faktorer å arbeide med. Vi trenger "neste generasjons" løsninger for å stå i både dagens og morgendagens konkurranse.

Skal "lyntog" være et av svarene på våre mange utfordringer - forutsetter det en type flerbruksløsning. Og løsningen må være den foretrukne transportform og inkludere muligheter for flere enn de som reiser fra endestasjon til endestasjon. Det vil si at den fordi den gir folk og gods redusert opplevelse av avstand - tilgjengelighet/fremkomlighet - og kortere faktisk reisetid blir det man faktisk velger som transportform. Antagelig må det gi økt sikkerhet og komfort. Ideen om lyntog i Norge er i det minste en måte for oss her på "bjerget" å tenke nytt. Vår generasjon har ikke som primæroppgave å spare penger til våre egne pensjoner. Vår hovedoppgave er å bruke alle tilgjengelige ressurser for å "bygge landet" for de kommende generasjoner. Altså investere i en framtid som legger et grunnlag for at kommende generasjoner fortsatt skaper verdier og bærekraftig utvikling.

Kortsiktig politikkutfordring?
Jeg tar meg av og til å tillegge en del av våre politikere - og andre som driver med politikk (og de er det igrunn mange av) - "frykt" og "kortsiktig egeninteresse" som mulige agendaer. Men er jo i grunn egentlig en naiv og godtroende fyr, så jeg skal ikke tenke lenge på det. Poenget er imidlertid at vi ikke hard råd til å sette ting opp mot hverandre. At vi trenger "store" og "nye" - helt andre tanker om fremtidens transportløsninger - fortrenger ikke behovet for innsats knyttet til opprutning av feks dagens vegnett. På mange måter er begrunnelsene for nye transportløsninger også gyldige i argumentasjonen for bedre fremkomlighet og sikkerhet langs våre veger og andre eksisterende transportårer. Og vi må evne å ha flere tanker i hodet. Så håper jeg vegene om et par generasjoner befordrer færre og helst "grønne" biler :)

Slik jeg ser det - en oppsumering:
Vi skal arbeide for en fortsatt og varig verdiskaping og bærekraftig utvikling!
Det betyr at vår generasjon i tillegg til å dekke våre egne behov idag og imorgen - må gjøre investeringer som gir muligheter for neste generasjon å lykkes med aktivitet. Og at når denne deres aktivitet lykkes - som vi har tilrettelagt for bla gjennom våre investeringer - vil velferd og et trygt samfunn kunne ivaretas. Effektiv infrastruktur og nyskapende transportløsninger er god investering og nødvendig satsingsområde. Lyntog kan være et mulig "spor" å følge!

Jeg forutsetter at det også var det våre myndigheter la i sin bestilling - og sitt mandat - som de ga til utrederne. Og jeg forutsetter derfor at våre utredere også har disse perspektivene som rettesnor for sin innsats. Og så ønsker jeg oss alle lykke til med "å bygge landet"! God helg :)