En urban fyr - på landet...

Jeg sier det av og til om meg selv. Og det er slik jeg tror det er. Bygutt som helt selv-valgt bor midt i den fantastiske Telemarksnaturen. Det har vært mange aktuelle innspill i debatten om hvorvidt det "moderne menneske" ønsker å bosette seg på landet - eller rett og slett har mulighet til det. Er det umoderne å bo på landet? Tja - flyttetrendene kan jo tyde på det. Svært mange i dette landet er på flyttefot - og de aller fleste havner i Osloregionen + noen i Bergen og Trondheim. Mange har visstnok forklaringen på hvorfor det er slik - og en del søker visst overbevise både seg selv og andre om at det er lite å gjøre med det. Og det er mulig de har rett. Men ikke alle ønsker bo i byen. Og ikke alle av oss oppfatter det som viktig for å kunne leve livet på den beste måten. Og min påstand er at også det "moderne" mennesket kan finne større glede og bedre muligheter på landet. For jeg vil gjerne bli oppfattet som "moderne". Jeg blander helt sikkert begreper i beskrivelsen av dette. Selvsagt trenger man ikke være "urban" av natur eller bygutt som meg for å være moderne. Jeg opplever daglig at det å ha høyere utdanning, facebook-profil og twitterkonto heller ikke er avgjørende. For meg handler det om holdninger og "syn på livet" mer enn dette. Innlegg i debatten som feks fra Oda Rygh - er artige, riktige og viktige. De setter fokus på viktig tema og vanskelige utfordringer. Og skaper en debatt. En debatt jeg personlig tror - og håper - setter lys på saken slik at flere sånne som meg ser at mulighetene til det gode liv er mulig å oppnå. Men også setter lys på de forventninger "landet" må arbeide aktivt med å håndtere når slik som meg velger å bosette oss her. Jeg oppfatter meg som midt i målgruppa for de fleste av landets kommuners ønske om tilflytting. Og jeg føler meg godt mottatt her jeg bor. Men opplever også at mitt vertskap opplever meg, og sånne som meg, litt "plagsomme". Vi har forventninger til tilrettelegging og "infrastruktur", åpenhet og debatt - og vi engasjerer oss gjerne. Skaper nye utfordringer for, og i, lokalsamfunn som har levd en stund på "slik gjør vi det her". Og de har tanker som "vi er attraktive" for alle - bare de oppdager det selv og tilpasser seg livet her. Jeg er kommunesupporter og bygdeentusiast. Det siste har jeg nok blitt etterhvert. Som Ove Mellingen sa det på sist bygdedag i Sauland: Norge trenger bygdene! Den "virkelige" verdiskapningen skjer ikke i by'n. By'n overlever rett og slett ikke uten bygda - og Norge vil ikke kunne opprettholde sin utvikling og posisjon uten at hele landet er i bruk. Tror nå jeg. Jeg vet ikke om min historie er interessant for andre - men har tenkt å fortelle den likevel:

Om Jan Erik:
Jan Erik er passert 40 - og kan dele livet så langt i fire deler: Jeg er født i Stavanger, og har bodd en fjerdedel av livet mitt på Vestlandet - det meste av den tiden i Haugesund. Jeg har levd en fjerdedel av mitt liv i Notodden. Og så har jeg tilbrakt en fjerdedel med tilhold og adresse i Osloregionen. Den siste fjerdedelen som innbygger i Hjartdal kommune i Telemark - nærmere bestemt i den strålende bygda Sauland. Et av de mange flotte stedene i Kongsbergregionen :)

Jan Erik - og frua - har høyere utdanning. Begge hadde fast og god jobb "innafor".
I 1997 fikk vi vårt første barn. Og bestemte oss for å ville flytte. Et sted der vi ville kunne slå røtter, vi var på jakt etter "det gode bosted" - og de beste oppvekstvilkår. Så begynte jakten. Vi leita etter plassen/stedet og tomta for oss. Turen gikk til Kongsberg, Notodden, Sauherad - og etterhvert Sauland (Hjartdal). Vi endte opp meg å skaffe oss tomt i Sauland. Og vi begynte å bygge det som skulle bli vårt eget lille "slott" - midt i den strålende Telemarksnaturen!

Hvorfor Sauland?
Ja si det. For vår del var det avgjørende med det man kan kalle "stedlig attraktivitet". Det var her vi fant det vi ville ha. Tomteprisene i regionen var underordnet i vår avgjørelse - vi endte rett og slett opp med at det vi opplevde som mest attraktivt bosted og fineste tomt - tilfeldigvis var dette også "billigste" alternativ. Billigste i hermetegn - fordi det åpenbart ville være langt bedre butikk å bygge på flere av de ande alternativene vi hadde vurdert. Et av problemene her på bygda er at boligmarkedet funker dårlig. Rett og slett dyrere å bygge enn det markedsverdivurdering vil fortelle deg at din bolig er verdt. For min del tok det 10 år før vurdert markedsverdi tok igjen faktisk byggekostnad.

Sauland er ei bygd der du har "alt du trenger": Her er det meste av tjenester tilgjengelig. Butikk, bilverksted, bensinstasjon, frisør, regnskapskontor, bank, alle slags håndverktjenester, byggevarebutikk, lege, tannlege, kommunale kontorer, barnehage, skole, sfo, kulturskole, lensmann og prest mm - og en lang rekke aktive frivillige organisasjoner som tilbyr aktiviteter for "hele familien". Flere av de alternative stedene i mer bylignende strøk - vill gitt oss et kvarters kjøretur til det meste av slike tjenester/tilbud. Vi kan igrunn som familie delta på en eller flere slike aktiviteter hver dag om vi skulle ønske det. Vi har høgfjellet et kvarter unna - og byen med dens tilbud "tett på" - i overkant av et kvarter til Notodden.
Kommunikasjoner er et svakt punkt - og aktive familier blir nødt til å ha to biler. Men har man først det - så har man det man trenger innenfor ganske umiddelbar radius. Det Sauland og byen ikke har - kan man finne feks i Kongsberg. En dryg time til Grenland - 0g et par timer fra Oslo dersom dette skulle gi fristende aktivitetstilbud.

Ingen av oss hadde jobb!
Vi startet å bygge! Ingen av oss hadde jobb i nærheten av vårt nye bosted... Dette snakket vi mye om i forhold til vår vurdering av å velge bosted. Det er åpenbart at arbeidsmarkedet er anderledes her enn i "storby'n". Vi ble enige om at konsekvensen av vårt valg måtte bli en pendlertoleranse for minst en av oss - og kanskje så mye som inntil 1 times reiseveg måtte aksepteres. Men; det var i grunn ikke særlig anderledes enn det vi hadde fra før. Tilgjengeligheten til transport er kanskje enklere i storbyen - men det tar tid å reise til jobb der også. Ofte faktisk lenger tid enn det "byfolket" ofte tenker på selv. Slik var det iallefall for meg. Vi begynte å søke jobb. Frua fikk først et vikariat i Sauland, deretter i Sauherad, så i Sauland - før hun fikk fast jobb i Tuddal. Selv fikk jeg jobb som etatssjef i Kviteseid kommune - en snau times kjøring fra Sauland. Denne ble ganske fort avløst av et jobbtilbud i Sauland. De siste 5 årene har imidlertid gitt spennende jobbutfoldelse på Kongsberg. Også det siste i underkant av en time (ca 50 min) fra bosted. Uproblematisk i grunn.

Er det andre enn meg som flytter til Hjartdal?
Eller er jeg sær og anderledes? Ja - det er jeg forsåvidt helt sikkert - men det flytter faktisk ganske mange til kommunen min. I snitt siden 1980 har det flyttet 69 nye innbyggere hit hvert år - over 2000 til sammen i den nevnte periode. Og det er flere enn de som flytter herfra! Desverre dør det fortsatt litt flere enn det fødes her - så på de åra er det likevel blitt omtrent 100 færre i kommunen. Men det ser ut til å stablilisere seg litt nå om dagen :) Poenget er iallefall at jeg ikke er alene om å oppfatte mitt bosted som attraktivt! Og kommuner med nedgang i folketall er altså ikke umiddelbart å forstå som "fraflyttingskommuner". Litt populistisk kanskje - men jeg har av og til påstått at halvparten av innbyggerne i Sauland er tilflyttere og innflyttere nå. Noen "hjematt" flyttere - men også en del andre. Selv tok jeg med meg mine foreldre når jeg flyttet. De bodde på Nordstrand i Oslo - og trives nå i Sauland. I ettertid har to av mine søstre og en svoger kommet etter. Henholdsvis fra Asker og Oslo - til Sauland. Den ene søstra mi er sykepleier, helsesøster, jordmor - med universitetsutdanning i relgionshistorie og sosialantropologi. Den andre søstra mi er siviløkonom fra BI. Svoger har hovedfag fra UiO. Mine søstre har fått seg relavnte og gode jobber i regionen - svoger har etablert seg med en "stedsuavhengig" og god jobb. Jeg nevner det for å understreke at det er mulig for folk med god utdanning å få seg jobb og også trives på "landet".

Attraktivitet:
Jeg sa forleden til politisk og administrativ ledelse i kommunen min: Glem det dere har hørt om forskning på attraktivitet. Det er ikke attraktivitet de undersøker - det er tilflytting/fraflytting, antall ansatte kafe-verter, nærlingslivsstrukturer osv. Nei - attraktivitet for meg er ikke en objektiv sak. Svært så subjektiv faktisk. Det handler mye om holdninger og følelser. For meg er dugnadsånd, samhold, deltagelse osv viktige kriterier. Videre er mulighetene for gode sosialeopplevelser og ditto naturopplevelser viktig. For meg er følelsen av tilhørighet og å oppleves som verdsatt viktig. For meg er stolthet - et fint sted med mye aktivitet - viktig. Og at andre som besøker meg syns det er bra her! Så skyndte jeg meg å si noe om at vertskapet burde tilrettelegge for symboler som støtter denne følelsen av attraktivitet og stolthet - men det er en annen sak. Jeg sa til dem noe om forventninger - til holdninger og infrastruktur. Forventninger det "moderne" mennesker har - og som må møtes av et proaktivt vertskap som ønsker vekst. Og jeg tror de jeg møtte vil utvikling i bygda mi.

Regional posisjon:
Jeg tror dette er det "tillegget" som skal til! For meg er opplevelsen av å ha tilbud om tjenester, jobb og opplevelser en større greie enn det kommunen her selv skulle greie å tilby alene. Sauland ligger midt i en opplevelsesregion; men spennende og flotte aktiviteter og tilbud rundt oss. Fra Gaustatoppen/Rjukan til Telemarkskanalen. Fra Sommarland i Bø til dyrskuplassen i Seljord. Jeg bor i en fantastisk festivalregion: feks Rockefestival, Bluesfestiva, Slåttefestival, og Jazzfestival. Jeg bor i en region med en av verdens ledene high-tech industri lokalisert - med tilhørende super leverandørindistri! Jeg bor i en region med mange videregående skole tilbud - og to høgskoler! Jeg bor midt i en region med sikkert 40 000 arbeidsplasser innen rekkevidde. Sauland er muligens et sted på landet - men for en urban fyr som meg selv; midt i smørøyet!


Jeg er sikker på at det finnes flere "særinger" som meg derute. Ja jeg kjenner faktisk til at det gjør det. Men jeg tror ikke de kommer hit av seg selv...

De gode bostedene må syns bedre. Regional posisjon må utnyttes bedre. Aktivitet i bygdelaga er avgjørende. Tilgang på tjenester og tilbud av god kvalitet ellers er viktig. Det jeg tror er den største utfordringen for kommuner i "slik situasjon" er todelt: "flere egg i færre kurver" og et aktivt og godt vertskap. Sett i gang tiltak for å få stimulert boligmarkedet lokalt - og gi oss symboler som støtter stolthet. Altså prioriter tydelig; og arbeid med holdninger og infrastruktur som møter det "moderne" menneskets forventninger. Ingenting enkelt ved dette - rett og slett krevende. Og jeg har desverre ikke fasit heller på hva og hvordan.