Skal du et annet sted må du løpe dobbelt så fort....

Knyttet til samfunnsutviklingsarbeid og regional utvikling har jeg stadig mange tanker. Og plukker opp "sitater" her og der - som jeg gjerne nokså fritt gjenbruker :)

Forrige uke fikk jeg et par slike opplevelser å ta med meg på vegen (Fritt etter Sjur Dagestad):

"Ingen visste hvor vi skulle....,
- ingen visste vegen dit....,
- ingen visste hvordan vi skulle reise dit....,
- og når vi kom dit var det ingen som visste hva vi hadde der å gjøre..."

Sånn kan det i en hektisk hverdag av og til føles når man stadig arbeider for bevegelse. Men hverdagen inneholder hardt arbeid - for å finne felles mål, legge strategier for å komme dit - og iverksette og gjennomføre tiltak for å reise dit.

Men samfunnsutviklingsarbeid gir ikke resultater uten innsats - Hørt sagt:

"Skal du være der du er nå - må du løpe alt du orker!
Skal du et annet sted - må du løpe dobbelt så fort...; eller gjøre noe annet/anderledes...."

Regionalt utviklingsarbeid handler ofte om å samle felles krefter til felles innsats. Slik kan retning om mulig bli tydeligere - og målene lettere å nå. Rett og slett fordi samarbeid gir både mulighet for flere handlingsalternativ og potensielt mer kraft i bevelgelsen som må skapes.

I det store perspektivet - er nok jorda fortsatt rund. Men jeg opplever at verden stadig blir flatere. Og "regional posisjon" blir stadig mer viktig! Alt kommuner foretar seg knyttet til samfunsutviklingsarbeid handler før eller siden om "attraktivitet". For folk og næring - både for de som er der i dag - men stadig mer viktig knyttet til de man ønsker å tiltrekke seg. Kommuner og regioner må hele tiden søke vekst. Både flere folk og økt verdiskapning. I begge tilfeller er det å være en del av en region i posisjon viktig. Og som sagt tror jeg bare det blir viktigere. Kommunene er del av noen regioner mer av "sjebne" - et fylke, en vegregion, et sykehusområde ea. Men også knyttet til feks geografi, næringsliv, infrastruktur og kultur. Og kommuner arbeider sammen i samarbeidsregioner mer eller mindre på tvers av de fleste andre regioner - om utvalgte felles interesser. I allefall den siste kategorien handler mye om "regional posisjon". Frivillig samarbeid mellom kommuner, initiert av kommunene - og med sitt mandat knyttet til kommunens oppdrag og utfordring. Alle søker et omdømme, gjerne styrket av regional posisjon. Et omdømme som er av en karakter som gjør dem attraktive for folk og næring. Det viktigste vi kan arbeide med - er vårt vertskap. Et godt utviklet vertskap er godt grunnlag for arbeid med samfunns- og attraktivitetsutvikling. Et vertskap som oppleves som godt bidrar til godt omdømme!

Jeg var på et foredrag for et par uker siden om regionrådets plass i det regionale utviklingsarbeidet mv. På blokka mi stod det etter foredraget 3 ord: "Moskus, beduiner og mausole". Foredragsholder var Mats Sandmann - som er genuint opptatt av både kommuner og samfunnsutvikling - og som mente å kunne dokumentere at regionrådene har hatt en vesentlig betydning for samfunnsutviklingen. Han sammenlignet regionråd med moskus. Regionråd lever som moskusen: Flotte selvstendige dyr - som i all hovedsak lever for seg selv (og klarer seg selv). Først når de utsettes for ytre trussel samles de i flokk. Men da blir de også en stor kraft! Videre mente han at regionråd beveger seg som beduiner: De går aldri fortere enn den i flokken som går saktes. Ja den som er sist og går sakte flyttes gjerne i front - slik at denne bestemmer flokkens fart og bevegelser. Begrepet mausole tilegnet han fylke, og mente at mausoleer aldri har vært mest kjent som gode arenaer for utvikling og reformarbeid. Det siste skal jeg selvsagt ikke mene noe om - men betraktningene knyttet til moskus og beduiner syns jeg var i alle fall en smule treffende og ganske så artige for en i min rolle.

I mitt daglige arbeid dreier det seg kontinuerlig om å få moskusen til å samle seg i flokk: For å ha kraft og styrke til å arbeide for gjennomslag med viktige tema for både den enkelte og for flokken. Og få beduinene til å bevege seg i et tilfredstillende "ambisiøst" tempo. Svært få av oss har evne og kraft til å skulle kunne løpe dobbelt så fort - når vi allerede løper alt vi orker. Jeg satser på at vi sammen kan finne andre måter - og skal søke bidra til det. Det siste får være uttrykk for min ambisjon for det regionale utviklingsarbeidet jeg er satt til å være regional koordinator for. Eller "regionator" som rådmannen i Rollag har kalt det :)

Regionatoren har i allefall forventninger til at vi er enige om hvor vi skal. Og vi er inne i et viktig arbeid med utviklingsstrategier for å finne vegen. Deretter skal vi nok helt sikker finne fram gjennom valg av tiltak - til et egnet "befordringsmiddel" :)

Full fart folkens!!