Vår digitale natur?

Uttrykket i overskriften overhørte jeg i en samtale mellom to personer her om dagen. Lite kan jeg om biologi - men at det skulle finnes en digital natur fremstår som noe fjernt fra mine naturopplevelser ellers. Men også i min hverdag får det digitale stadig mer naturlig plass. Samfunnsutviklingen og det "landskap" vi vandrer gjennom, både privat og i jobb, preges mer og mer av utviklingen i det som kalles digitalt nettsamfunn. Vi samhandler på stadig nye måter. Hvorvidt vi faktisk samhandler mer vet jeg ikke - men informasjon og kommunikasjon er i alle fall til stede "her og nå". I noen sammenhenger kalles de under 20 til 25 år "digitale innfødte". De er vant med denne umiddelbare informasjonsflyt og -utveksling. De mestrer flere arenaer samtidig - og er fortrolig med livet i dette nettsamfunnet nærmest "naturlig". Noen av oss andre - tja kanskje de langt fleste av oss andre - kalles da for digitale imigranter. Vi forsøker holde tritt - og søker integrasjon. I allefall ønsker vi ikke være flyktinger..?

Jeg føler meg slett ikke gammel; men husker godt en tid uten mobiltelefon og PC. Ja TV var heller ikke helt utbredt enda. Jeg husker kasettspilleren som lagringsmedium - "movie-box" som en storartet nyvinning. Og følelsen av at ting ikke gikk så fort. Gårsdagens nyheter bidro jeg til å omdele i mange år som avisbud. Og de aller fleste av oss opplevde disse som ferske. OL på Lillehammer var det første store arrangement der internett ble tatt i bruk. På begynnelsen av 1800 tallet foreslo en direktør for det amerikanske patentinstituttet å legge dette ned. Det meste av interesse var nå oppfunnet. Jeg sitter her og lurer på hva som blir det neste?

Facebook kom til Norge høsten 2006. Idag er 2,1 millioner nordmenn medlem av dette nettsamfunnet. Sony presenterer internett-TV - og videofilmen leier vi på nett?

Jeg er åpenbart ikke upåvirket av utviklingen. Og som sagt er jeg en imigrant som søker integrasjon. Godt jeg har et par digitalt innfødte i huset som kan hjelpe meg i tiden som kommer!