Akkurat nå - eller?

Jeg bruker Hans Børlis ord som innledning denne gangen: 

Nå.
Et meget lite ord.
Nå.
Likevel rommer det
hele evigheten

Det er blitt fredag - og som ukependler betyr det at jeg starter rydde pulten min litt tidligere enn vanlig. For å komme meg litt tidlig ut av byen; med retning Telemark. Så når jeg skriver "akkurat nå" i headingen - så er det der jeg er akkurat nå. Men jeg har forventninger til det som kommer. Helg - og tid med familie. Fritid og fritidssysler. Og ambisjonen er at når jeg kommer dit - så er det blitt et nytt "akkurat nå". Av verdi og omfang er det nået - når det nå blir - det hele. Så er jeg kanskje mer opptatt av at nå - ikke er alt jeg har. Eller kanskje kunne man sagt det slik at både fortid og fremtid er rammer for et nå. Man er rik på erfaringer - og nysgjerrig på fremtiden. Jeg syns man her og nå skal eie forventning til fremtiden. Men jeg mener også at det beste jeg kan gjøre for morgendagen er å gjøre det beste ut av dagen idag...

Jeg er trygg og rolig i møte til de mange "nå" som fremtiden skal gi. Er realist - men selvvalgt optimist med fremtidstro. Det finnes alltid mye man ikke vet om det som kommer. Min egen situasjon er for eksempel litt uavklart akkurat nå - med tanke på arbeidsoppgaver og jobboppdrag fremover. Men det jeg vet nå - er at jeg har en jobb fremover - og jeg kommer til å ha meningsfulle oppdrag og oppgaver å ta tak i. 

Det er mange som ikke har et trygt og avklart nå. Som må mestre utfordringer og situasjoner idag som er krevende. Ja til og med mer enn krevende. Det ville vært så lett å si som Prøysen at "du skal få en dag i morra". Men mange må i sitt "nå" leve med en grunnleggende usikkerhet knyttet til både det som er nå - og for fremtiden. Og som ikke har forutsetninger som meg; som kan velge optimisme og fremtidstro. Men her og nå må de håndtere "hele evigheten" på en gang. Det er lite som gjør meg mer bedrøvet enn urettferdighet av slikt slag. Og det plager meg at makt og avmakt må gå slik hånd i hånd. For det er jo slik at noens makt og maktbruk skaper disse situasjonene av avmakt og lidelser. Skulle ønske det bare var enkeltsituasjoner av maktmisbruk å håndtere. For det kunne "alle vi andre" ha korrigert for. Jeg har ikke løsninger. Men har håp og ønsker om "fred på jord". 

Sammen skal vi leve, skrev Lillebjørn Nilsen. Hver søster og hver bror. Som små barn av regnbuen - på en frodig jord. Si det til alle barna - og til hver far og mor: Ennå har vi en sjanse til å dele et håp og en jord! 

Jeg deler iallefall håpet. Og kanskje er det grunnen til mitt "eller" i overskriften. Vi må sammen få til dette bedre.

I den grad jeg har et livsmotto - så har jeg noen steder sagt og skrevet: Tror på det gode - håper på det beste - og forsøker bidra med det lille jeg kan. Jeg kan ikke la mistro og håpløshet prege meg. Det lille jeg kan bidra med er iallefall her og nå være til stede i andres liv - med en ambisjon om å være en bra versjon av meg selv. Det er i grunn ikke så mye mer som kreves av hver enkelt av oss. Det er mulig å mestre. Har vi gode folk rundt oss så kan det korrigeres om man ikke lykkes like bra hver gang. 

Dette ble fredagstanker - som ligner på tanker jeg også har delt tidligere. Feks i bloggposten "Stumbling through life" som jeg skrev i desember i fjor. Der skrev jeg bla:

Meningen med livet skal ikke jeg drøfte på noe vis, men for egen del bærer jeg med meg en følelse av at den ofte er nærmere enn det mange tror. Og jeg er ikke alltid sikker på om det er så lurt å alltid være på jakt etter å «figure it out». Men jeg tror at - mens man håndterer det dagene byr på - bør evne å se litt lenger frem. Vegen krever et skritt om gangen. Greit å ha en retning! Og ja; vi snubler alle fra tid til annen. Vi gjør feil - velger feil veg. Lykkes ikke alltid være den beste versjonen av oss selv. Vel - jeg snakker på egne vegne altså…

Men jeg eier bare min egen «sannhet» - ikke din. Du har kanskje noe du må finne ut av. Og da kommer jeg til å heie på deg. Å ha ambisjoner er ikke en dårlig sak. Min hverdag krever av meg at jeg har ambisjoner. Men jeg trives bedre når vi kan være flere om å eie felles ambisjon. Mulighetene mine for å lykkes øker mange ganger om det er mulig etablere. Og det er jammen også slik - er min erfaring - at gleden over å lykkes er også mange ganger større om man kan dele den med andre. 

Ønsker alle en riktig god helg!

Det gledes i bygda

 Delt glede er dobbel glede - sies det. Og nå om dagen deler politikere, media - og utbyggeraktører - sin glede. Det skal skapes kraft! I bygda der jeg bor. Grønn energi - i den norskeste utgave. Mer vannkraft skal gi sårt tiltrengt ren energi. Et fornybarprosjekt sies det. Strøm til hele 11000 husstander. 

Det ble gitt konsesjon i 2016. Nå er strømmen blitt så dyr - at til tross for dyrtid lønner det seg nå å starte utbygging. 

Jeg siterer ordføreren sitt budskap til skeptiske røster: « Konsesjonen er jo gitt tilbake i 2016, så dette kjenner vi jo til. Fordelen for Hjartdal kommune og innbyggerne er jo en god del kroner inn i kommuneregnskapet, forhåpentligvis lokale aktører som bidrar i en tre-årig anleggsfase, flere lokale arbeidsplasser og muligheter for flere samfunnsnyttige prosjekt der msn bruker tilgjengelig stein som er sprengt ut av fjellet. Kampen for eller i mot dette kraftverket sto for ca ti år siden. Nå håper jeg vi skal jobbe for å få mest mulig verdier ut av prosjektet som vi, i fellesskap, kan få gleden av.»

Vi blir fortalt at vi skal gledes. Men det er skår i gleden. Det er konsekvenser og kostnader av ulike slag. Selv var jeg imot å tørrlegge elvene som preger elvebygda vår i 2016. Jeg uttrykte det også - blant annet i privat uttalelse til departement når søknad om konsesjon skulle behandles. Jeg har ikke endret standpunkt. Syns fortsatt det er sørgelig å tørrlegge elvebygda. Jeg tenker at det er legitimt å oppebære slikt synspunkt. Og kjenne at det er sider av dette som rett og slett er sørgelige. Og da er det ikke bare lett å dele den glede andre deler. Iallefall er det ikke en udelt gleder - og iallefall ikke en dobbel glede.

Så kjenner jeg ordføreren ganske godt. Og vet at han har i seg å respektere andres både synspunkt og ytringer. 

Skogsåa blir stort sett tørt elveleie største deler av året fremover. Men unntak av terskler som skaper et vannspeil i sentrum - blir også Hjartdøla nokså tørr. Omnesfossens ville og vakre uttrykk blir et sjeldent syn. Joda - det er fint at det vil redusere «plagsom» frostrøyk på vinteren. Det vil ganske sikkert gjøre bygda noe mer «flomsikker». Det skaper pengestrøm til kommunekassa - får vi tro. Men likevel. Jeg er litt trist - når konsesjon nå skal realiseres. 

Det var det jeg tenkte idag. Så finnes det ganske sikkert andre ting som er tristere. Og ganske sikkert veldig mye å glede seg over. Det er snart jul. Og julegleden blir størst om man deler den med andre. For min del tror jeg det blir en god jul - og det skal jeg glede meg over.

Å blomstre til tross...

Jeg skiftet rolle/jobb i overgangen mellom sommer og høst 2022. Det var andre gang jeg gjorde slikt skifte siden jeg begynte i den organisasjonen jeg har jobbet i siden 2014. Regner vi med endringer som skjedde i 2020 - så er det kanskje tredje gang. Altså min fjerde "oppdragsperiode" om man vil se det slik. Det er gode vilkår og muligheter for personlig vekst og utvikling i denne organisasjonen - slik jeg ser det. Så er det, etter eget syn, litt tilfeldig at ting blir som det blir. Livet - også arbeidslivet - blir til mens vi går. Men jeg er heldig som har fått tillit. Og kanskje kan man anta at det er slik at tillit skapes undervegs. I mitt liv  har alltid arbeidslivet vært viktig. Jeg tror at man gjennom innsats kan trene kunnskap og ferdigheter. Forutsetningene for å "forsere" undervegs øker om man rekker å hånda av og til - og tør ta ansvar. Å være villig til å ta på seg oppgaver som ikke nødvendigvis alltid er morsomme - gir senere muligheter til enda mer av det morsomme. Nok om det i denne omgang. Det var ikke det jeg ville skrive om idag!

Inspirasjonen idag fikk jeg når jeg fikk se blomsten på mitt kontor. Det er en plante som jeg fikk av administrerende direktør i forbindelse med at jeg flyttet rolle sist gang - og derav også fikk nytt kontor. Og jeg la merke til at den på nytt blomstret! Jeg tør understreke: Det gjør den til tross for svært mangelfull oppfølging. Direkte vanskjøtsel vil noen sikkert mene. Er nok mange ting jeg er god på. Men å passe på at blomster har det bra er ikke blant dem. 

Det fikk meg til å tenke på at det er mulig! Å blomstre til tross, altså. Ikke alle har like godt utgangspunkt. En god del utsettes for urettferdig plassering - og dårlige vekstvilkår. Noen syns likevel ha en imponerende evne til likevel å blomstre. Og jeg syns det er så flott. Rett og slett vakkert: Å se blomstring. Enda vakrere er det når man vet hvor dårlig utgangspunkt som er tildelt. Hvor lite omsorg som er gitt. 

Det er mye jeg prøver å øve på i min hverdag. Og idag ble jeg litt inspirert av denne ene blomsten jeg har på mitt kontor. Jeg skal øve på å bli bedre. Til å gjøre det litt enklere for noen å blomstre. Huske at det er ulike utgangspunkt - men at det er mulig å blomstre til tross. Så oppfordrer jeg deg til å ta en titt rundt deg idag. Se etter noen - eller aller helst noen - som blomstrer. Og la deg begeistre av det. Det tror jeg er en viktig egenskap; å evne la seg begeistre i hverdagen. Det er ikke vanskelig - for det er så mange å la seg begeistre av. Sier du det til dem så vil du se; at de blomstrer enda raskere og flottere. 

Det er fredag! Jeg ønsker god helg.