Stumbling through life

We’re all stumbling through life - just trying to figure it out…

På tv ruller bildene. Jeg tar det rolig denne kvelden nokså tidlig i julemåneden. Så hører jeg denne setningen - og blir sittende å gruble litt. Jeg er egentlig ikke en fyr som grubler mye. Generelt vil jeg påstå jeg er enten laget slik - eller blitt slik - at jeg velger være der jeg er. Sånn i livet altså. 

Ingen av oss unngår bekymringer. Livet byr på et stort arsenal av mulige følelser, opplevelser… Opp og nedturer - og min erfaring er at livet i liten grad blir slik man forestiller seg at det kan bli. De ulike fasene i livet byr på ulike utfordringer og muligheter. Jeg velger å trives i den fasen jeg er; når jeg er der. Min opplevelse er ikke at jeg snubler gjennom livet. Men velger å rette ryggen. Jeg har mye å være glad for; takknemlig og stolt. Gleder meg over at jeg kan være en del av andres liv. Kanskje bety noe for noe eller noen. Jeg kan påvirke egen hverdag og eget liv. Jeg kan gjøre valg - og gjør det mange ganger hver dag. 

Meningen med livet skal ikke jeg drøfte på noe vis, men for egen del bærer jeg med meg en følelse av at den ofte er nærmere enn det mange tror. Og jeg er ikke alltid sikker på om det er så lurt å alltid være på jakt etter å «figure it out». Men jeg tror at - mens man håndterer det dagene byr på - bør evne å se litt lenger frem. Vegen krever et skritt om gangen. Greit å ha en retning! Og ja; vi snubler alle fra tid til annen. Vi gjør feil - velger feil veg. Lykkes ikke alltid være den beste versjonen av oss selv. Vel - jeg snakker på egne vegne altså…

Men jeg eier bare min egen «sannhet» - ikke din. Du har kanskje noe du må finne ut av. Og da kommer jeg til å heie på deg. Å ha ambisjoner er ikke en dårlig sak. Min hverdag krever av meg at jeg har ambisjoner. Men jeg trives bedre når vi kan være flere om å eie felles ambisjon. Mulighetene mine for å lykkes øker mange ganger om det er mulig etablere. Og det er jammen også slik - er min erfaring - at gleden over å lykkes er også mange ganger større om man kan dele den med andre. 

Selv om jeg ikke alltid lykkes - syns jeg det er nyttig å ha ambisjon om å iallefall prøve være den beste versjonen av meg selv. Iallefall mener jeg at de menneskene jeg møter på min veg fortjener det. 

Vel. Sånn ble kveldens tankespinn. Som ble til mens en julefilm rullet over tv-skjermen. Om jeg har noen form for livsfilosofi - så kan noe kanskje uttrykkes gjennom noen setninger jeg av og til har brukt:

• Det beste du kan gjøre for morgendagen er å gjøre det beste ut av dagen idag. (Og går det dårlig - så «ska du få en dag i morra»)
• Tror på det gode - håper på det beste - og forsøker bidra med det lille jeg kan…

Et bilde fra hovedstadlivet (som jeg bedriver de fleste ukedager) - en tidlig desembermorgen på veg til jobb: