Inneklemt eller fri?

Det er mange røde dager i mai. Det er dager med stor betydning for noen eller alle - eller kanskje bare som fridager å regne for andre. Med seg fører de noen sånne "inneklemte" dager. Vanlige dager - som noen benytter seg av til fridager. 

Ordet "inneklemt" ble utgangspunkt for litt tankespinn hos meg denne fredagen. Og i utgangspunktet er det i mine tanker ikke et positivt ord. Å være inneklemt tenker jeg jo at må kunne anses være et sted man i utgangspunktet ikke vil være. Man vil vel helst være ute i det fri? Og man vil vel helst være fri? Dere skal slippe lese så mye mer om mitt tankespinn om dette. Dagen idag har for egen del med seg at det er fredag. Det var en fin helgedag i går - og ny helg er rett rundt døren. Dagen brukes litt på hjemmekontor, og dernest med familie. Jeg planlegger ellers også tid "ute i det fri". Å være ute betyr mye for meg. Det samme gjør tid med familie. Det ligger an til en god helg; er mitt utgangspunkt.

Denne uken ble det kjent at jeg har gjort et valg. For snart to år siden ble jeg spurt av min arbeidsgiver om å ta på meg en annen  ny jobb. Den gangen valgte jeg å si ja til det - men fikk samtidig mulighet for "retrett" i den forstand at jeg fikk permisjon fra min opprinnelige stilling i to år. Valget medførte ukependling til hovedstaden. Men også tilgang til nye erfaringer og ny kunnskap. Arbeidslivet er en stor del av livet mitt. Slik er det nok for mange. Min tid i dette arbeidslivet har vært en reise. Full av det jeg kaller "tilfeldigheter" - men også av valg. Slik har det blitt en lang rekke av muligheter. Jeg betrakter meg selv som heldig i så måte. Jeg har selvsagt gjort både gode og dårlige valg. Men erfart at gjennom å gjøre det beste ut av de situasjoner man kommer i; vil nye "tilfeldigheter" og valgmuligheter oppstå. Nå har jeg altså valgt å bli i jobben jeg har hatt de to siste årene. Valg kommer med konsekvenser. For min del betyr det for eksempel fortsatt pendlerliv. Hjemme hos meg snakker vi sammen om slikt. Altså valg og konsekvenser av disse. Det er et godt utgangspunkt. Reisen fortsetter - tenker jeg. 

I vår organisasjon skriver ledelsen blogginnlegg på rundgang. Disse publiseres på vår intranettside. Denne uken var det min tur. Siden jeg har ansvar for plan- og strategiarbeidet - og vi har en ny strategi på gang - så handlet innlegget om hva det kan bety. For meg, for oss. En ny strategi skal ha "konsekvenser". For hvordan vi arbeider. Altså treffer den alle i organisasjonen - og skal ha betydning. Men om dette skrev jeg også følgende: 

- Jeg forbeholder meg retten til å tenke meg om før jeg snakker. Før jeg gjør meg opp en mening. Jeg ønsker å gjøre meg tilgjengelig for andres ideer og tanker. Om jeg har en tydelig ambisjon i arbeidslivet så er det å hele tiden omgi meg med flinke folk. Best er det også når de er flinkere enn meg. De finnes det mange av i KS!

Jeg opplever meg absolutt ikke inneklemt. Riktignok føler jeg stadig på ansvar og utfordringer. Men så lenge jeg har valg å gjøre - opplever jeg å være fri. 

Så blir det muligheter for både "uteliv" og familieliv i dag. Fredagen tegner bra. Så får det likevel kunne oppleves som positivt at denne dagen omtales som "inneklemt". Arbeidsdagen forkorter jeg litt idag. Og sørger for sammenheng mellom arbeidsliv og annet liv. Balanse tror jeg det heter. 

Mot slutten av dette innlegget tenker jeg dele tanker jeg blant annet skrev i en lederblogg tilbake i 2019. Her brukte jeg utgangspunkt i tekst fra en av sangene til Kjetil Flatland. Jeg tenker at det står seg fortsatt som en beskrivelse av hvordan jeg tenker - med relevans for det som skulle bli tema her på min litt hemmelige blogg idag:

«Det er fullt på latsida..» sier Flatland i sangen «Gå det av deg». Det er ny og fornyet innsats som gjelder. Det siger inn over meg; vi skal ikke bare forvente endring – vi blir nødt til å være med på å ønske endring og sørge for endring. En restart tenker jeg. Uansett travelhet – og om «planane er ein lapskaus og hode eit rot?» eller agendaen «har fleire punkt enn desimalar i Pi» – så har vi det i alle fall langt «betre enn ei døgnflue ein regnværsdag».

«Det lyfter seg i hugen» – «fyll på med fornybar energi» er Flatlands ord det også. «Gå det av deg» er en metode jeg har funnet å være god «bensin» - ut å gå altså. Det benytter jeg meg mye av! Men om du opplever av det jeg skriver; å bli «tverr og sur for nok ei formaning…» om ut på tur - så «gje beng». Husk i alle fall at «du treng ’kje alltid opp på høgste nut…». Men gjør et forsøk; «Slepp sansane fri..». Med åpne sanser høste av erfaringen på reisen. Jeg kan lære!

I en jobb der mellomrommene er mange tenker jeg at mulighetene finnes i rikt monn. På min hemmelige blogg skrev jeg i november 2012 om å velge være optimist. Om et ønske om å bidra til noens oppdrift, drivkraft eller pågangsmot. Og forsøke ytre meg slik – i alle fall oftere enn skeptisk. Likevel mene å kunne være en realist. Jeg vil heie på kunnskap og de som vil. Og slik bidra til å bygge en kultur for utvikling. Og kanskje av det en ny realisme. Slik får det bli - hvis ingen først stjeler min energi...

Med et bilde tatt på veg ned fra Skogsfjell i går ønsker jeg alle god helg! 

Akkurat nå - eller?

Jeg bruker Hans Børlis ord som innledning denne gangen: 

Nå.
Et meget lite ord.
Nå.
Likevel rommer det
hele evigheten

Det er blitt fredag - og som ukependler betyr det at jeg starter rydde pulten min litt tidligere enn vanlig. For å komme meg litt tidlig ut av byen; med retning Telemark. Så når jeg skriver "akkurat nå" i headingen - så er det der jeg er akkurat nå. Men jeg har forventninger til det som kommer. Helg - og tid med familie. Fritid og fritidssysler. Og ambisjonen er at når jeg kommer dit - så er det blitt et nytt "akkurat nå". Av verdi og omfang er det nået - når det nå blir - det hele. Så er jeg kanskje mer opptatt av at nå - ikke er alt jeg har. Eller kanskje kunne man sagt det slik at både fortid og fremtid er rammer for et nå. Man er rik på erfaringer - og nysgjerrig på fremtiden. Jeg syns man her og nå skal eie forventning til fremtiden. Men jeg mener også at det beste jeg kan gjøre for morgendagen er å gjøre det beste ut av dagen idag...

Jeg er trygg og rolig i møte til de mange "nå" som fremtiden skal gi. Er realist - men selvvalgt optimist med fremtidstro. Det finnes alltid mye man ikke vet om det som kommer. Min egen situasjon er for eksempel litt uavklart akkurat nå - med tanke på arbeidsoppgaver og jobboppdrag fremover. Men det jeg vet nå - er at jeg har en jobb fremover - og jeg kommer til å ha meningsfulle oppdrag og oppgaver å ta tak i. 

Det er mange som ikke har et trygt og avklart nå. Som må mestre utfordringer og situasjoner idag som er krevende. Ja til og med mer enn krevende. Det ville vært så lett å si som Prøysen at "du skal få en dag i morra". Men mange må i sitt "nå" leve med en grunnleggende usikkerhet knyttet til både det som er nå - og for fremtiden. Og som ikke har forutsetninger som meg; som kan velge optimisme og fremtidstro. Men her og nå må de håndtere "hele evigheten" på en gang. Det er lite som gjør meg mer bedrøvet enn urettferdighet av slikt slag. Og det plager meg at makt og avmakt må gå slik hånd i hånd. For det er jo slik at noens makt og maktbruk skaper disse situasjonene av avmakt og lidelser. Skulle ønske det bare var enkeltsituasjoner av maktmisbruk å håndtere. For det kunne "alle vi andre" ha korrigert for. Jeg har ikke løsninger. Men har håp og ønsker om "fred på jord". 

Sammen skal vi leve, skrev Lillebjørn Nilsen. Hver søster og hver bror. Som små barn av regnbuen - på en frodig jord. Si det til alle barna - og til hver far og mor: Ennå har vi en sjanse til å dele et håp og en jord! 

Jeg deler iallefall håpet. Og kanskje er det grunnen til mitt "eller" i overskriften. Vi må sammen få til dette bedre.

I den grad jeg har et livsmotto - så har jeg noen steder sagt og skrevet: Tror på det gode - håper på det beste - og forsøker bidra med det lille jeg kan. Jeg kan ikke la mistro og håpløshet prege meg. Det lille jeg kan bidra med er iallefall her og nå være til stede i andres liv - med en ambisjon om å være en bra versjon av meg selv. Det er i grunn ikke så mye mer som kreves av hver enkelt av oss. Det er mulig å mestre. Har vi gode folk rundt oss så kan det korrigeres om man ikke lykkes like bra hver gang. 

Dette ble fredagstanker - som ligner på tanker jeg også har delt tidligere. Feks i bloggposten "Stumbling through life" som jeg skrev i desember i fjor. Der skrev jeg bla:

Meningen med livet skal ikke jeg drøfte på noe vis, men for egen del bærer jeg med meg en følelse av at den ofte er nærmere enn det mange tror. Og jeg er ikke alltid sikker på om det er så lurt å alltid være på jakt etter å «figure it out». Men jeg tror at - mens man håndterer det dagene byr på - bør evne å se litt lenger frem. Vegen krever et skritt om gangen. Greit å ha en retning! Og ja; vi snubler alle fra tid til annen. Vi gjør feil - velger feil veg. Lykkes ikke alltid være den beste versjonen av oss selv. Vel - jeg snakker på egne vegne altså…

Men jeg eier bare min egen «sannhet» - ikke din. Du har kanskje noe du må finne ut av. Og da kommer jeg til å heie på deg. Å ha ambisjoner er ikke en dårlig sak. Min hverdag krever av meg at jeg har ambisjoner. Men jeg trives bedre når vi kan være flere om å eie felles ambisjon. Mulighetene mine for å lykkes øker mange ganger om det er mulig etablere. Og det er jammen også slik - er min erfaring - at gleden over å lykkes er også mange ganger større om man kan dele den med andre. 

Ønsker alle en riktig god helg!

Det gledes i bygda

 Delt glede er dobbel glede - sies det. Og nå om dagen deler politikere, media - og utbyggeraktører - sin glede. Det skal skapes kraft! I bygda der jeg bor. Grønn energi - i den norskeste utgave. Mer vannkraft skal gi sårt tiltrengt ren energi. Et fornybarprosjekt sies det. Strøm til hele 11000 husstander. 

Det ble gitt konsesjon i 2016. Nå er strømmen blitt så dyr - at til tross for dyrtid lønner det seg nå å starte utbygging. 

Jeg siterer ordføreren sitt budskap til skeptiske røster: « Konsesjonen er jo gitt tilbake i 2016, så dette kjenner vi jo til. Fordelen for Hjartdal kommune og innbyggerne er jo en god del kroner inn i kommuneregnskapet, forhåpentligvis lokale aktører som bidrar i en tre-årig anleggsfase, flere lokale arbeidsplasser og muligheter for flere samfunnsnyttige prosjekt der msn bruker tilgjengelig stein som er sprengt ut av fjellet. Kampen for eller i mot dette kraftverket sto for ca ti år siden. Nå håper jeg vi skal jobbe for å få mest mulig verdier ut av prosjektet som vi, i fellesskap, kan få gleden av.»

Vi blir fortalt at vi skal gledes. Men det er skår i gleden. Det er konsekvenser og kostnader av ulike slag. Selv var jeg imot å tørrlegge elvene som preger elvebygda vår i 2016. Jeg uttrykte det også - blant annet i privat uttalelse til departement når søknad om konsesjon skulle behandles. Jeg har ikke endret standpunkt. Syns fortsatt det er sørgelig å tørrlegge elvebygda. Jeg tenker at det er legitimt å oppebære slikt synspunkt. Og kjenne at det er sider av dette som rett og slett er sørgelige. Og da er det ikke bare lett å dele den glede andre deler. Iallefall er det ikke en udelt gleder - og iallefall ikke en dobbel glede.

Så kjenner jeg ordføreren ganske godt. Og vet at han har i seg å respektere andres både synspunkt og ytringer. 

Skogsåa blir stort sett tørt elveleie største deler av året fremover. Men unntak av terskler som skaper et vannspeil i sentrum - blir også Hjartdøla nokså tørr. Omnesfossens ville og vakre uttrykk blir et sjeldent syn. Joda - det er fint at det vil redusere «plagsom» frostrøyk på vinteren. Det vil ganske sikkert gjøre bygda noe mer «flomsikker». Det skaper pengestrøm til kommunekassa - får vi tro. Men likevel. Jeg er litt trist - når konsesjon nå skal realiseres. 

Det var det jeg tenkte idag. Så finnes det ganske sikkert andre ting som er tristere. Og ganske sikkert veldig mye å glede seg over. Det er snart jul. Og julegleden blir størst om man deler den med andre. For min del tror jeg det blir en god jul - og det skal jeg glede meg over.