Den overskriften kan hos meg vekke mange utgangspunkt for tankespinn. Dette blogginnlegget kunne i så måte tatt mange retninger. De fleste av disse får vente til en annen gang - for denne gangen er det "administrative verdier" som blir utgangspunktet.
Jeg har i hodet startet forberedelsene til et innlegg jeg skal holde i et av "områdene" som organisasjonen jeg jobber i består av. Jeg er utfordret på litt av hvert; men har lyst til å berører behovet for anerkjennelse og god forvaltning av det jeg kaller administrative verdier.
Ettersom et annet av temaene jeg er utfordret på er "bli kjent". Altså skal jeg si både noe om hva mitt område jobber med - men også noe om hvem Jan Erik er; ble jeg litt nysgjerrig på hvordan jeg i andre sammenhenger har presentert meg. En ide jeg fikk var å bla gjennom noen gamle CV'er. Og fant en fra 2013 som var relevant. Der skriver jeg om hva jeg er opptatt av - i tilknytning til hvem jeg er. Som også da er ment sannsynliggjøre og vise motivasjon for de oppgavene jeg den gang ville søke. Og jeg skrev følgende:
"Opptatt av at administrative verdier må være på plass i en organisasjon - slik at handlingsrom og utviklingskraft kan skapes og ledes gjennom aktivt medarbeiderskap".
Jeg skrev også at jeg ønsker å være engasjert og interessert. At jeg har et ønske om å være i bevegelse på flere plan. Videre at jeg tror man utvikler seg mest og best sammen med andre. Og mere til.. Men det var ikke tema nå.
Men om jeg har et slags livsmotto som er det kanskje noe slikt: "Tror på det gode - håper på det beste - og forsøker bidra med det lille jeg kan..." Jeg tror altså at jeg kan bidra. Jeg velger å møte hverdag med optimisme og fremtidstro. Og jeg tror det er en holdning til livet man langt på veg kan velge. Så er jeg samtidig - påstår jeg iallefall - realist. Men tror at dersom det skal skapes en endret eller ny realitet - er det beste utgangspunktet å ha en slik holdning. I tillegg til å være oppmerksom på at det ikke er uten betydning hva jeg selv kan bidra med - så tror jeg altså på mulighetene i mellomrommene. I menneskemøtene. Jeg tror mulighetene for både læring og utvikling mangedobles om jeg velger gjøre det sammen med andre.
Jeg ønsker altså å være en som bryr seg! Om åssen folk har det, hvordan de har det sammen - at de møtes - og hva de både får til og kan få til sammen. Ønsket handler om å ville være en tilrettelegger for at folk skal lykkes rundt meg - og at vi skal lykkes i fellesskap. Jeg vil både være en deltager og en del av heiagjengen. Iallefall forsøker jeg bære dette med meg i egen bevissthet i hverdagen.
Så opplever jeg av og til at det jeg forsøker bidra med - er til bry for andre. Rett skal være rett: Det kan jo rent ut faktisk også være tilfelle av og til. Både med utgangspunkt i den rollen og de oppgavene jeg har - men også hvordan jeg løser min tilnærming til sak og folk. Enkelt eksempel: Når sender jeg epost (og hvordan er den formulert) - og når snakker jeg med folk? Kan fort bli markert forskjell mellom effektivitet og kvalitet i det. Jeg trår stadig feil. Og er av og til litt for treg til å lære. Men jeg prøver i allefall stadig øve meg på forbedring.
Til min jobb ligger det mange oppgaver og roller. Og ditto en mengde forventning om at det gjøres - og ikke minst til hvordan det gjøres. Jeg skal feks arbeide for bedre koordinering av de større prosessene i organisasjonen. Jeg skal arbeide for å styrke samspillet og samspillskulturen i organisasjonen. Jeg skal håndtere oppgaver som er overskridende (og/eller på tvers av) alle områder i organisasjonen. Å bidra til sammenheng i oppgavene mellom politikk og administrasjon er en annen slik oppgave/forventning. Så skal jeg skal forvalte rutiner, reglement - og sørge for å opprettholde kvalitet. For å nevne noe...
I min organisasjon arbeider det fantastiske kunnskapsmedarbeidere. De kan både fag og politikk. Og de arbeider med dette med svært høyt engasjement. Dette er "gull". De bidrar til at vi kan oppebære troverdighet, relevans - og oppnå resultater for de vi er satt til å virke for. Så er det noen av oss andre i organisasjonen som er satt til å støtte og styrke deres mulighet for å lykkes. Jeg snakker i stort nå om det som kan defineres som stabsfunksjoner i en organisasjon:
Et perspektiv på slike stabsfunksjoners rolle er at dette er "hjertet og hjernen" i organisasjonen. Ikke at det ikke er andre som har med seg både hjerte og hjerne på jobb – men noen ting er forutsetninger for at «organismen» skal leve. Noe må være på plass for at «kroppen» skal kunne bevege seg. Og noe må til for at bevegelse skal skje. Kultur og struktur utvikles og vedlikeholdes gjennom ledelse og medarbeiderskap. Stab bør være en strategisk utviklingspartner og operativ støtte – for ledelse og medarbeiderskapet. Staben kan være nøkkel til at vi er en «helhet» – og ikke farer av gårde stykkevis og delt; pr fag eller utfordring eller hva det nå er som kunne tenkes «dele oss».
Orden, oversikt, hukommelse, gode verktøy – og å sikre sammenheng mellom hjerte og hjerne (og resten av «skrotten») – forutsetter at vi har strukturer, systemer og rutiner. Men skal vi ha god sirkulasjon må vi trene, øve og stadig «pushes litt» ekstra. Få opp pulsen – litt jevnlig rett og slett. Dette må også være en del av de «administrative verdiene» - slik jeg ser det. Og i vår organisasjon er det slik. Vi skal samtidig også ha beredskap for både «blodpropp» og annet sirkulasjonssvikt – samtidig som vi trener. Redusere risiko og sårbarhet, evne til å reparere og restituere, men altså stadig eie ambisjoner om nye mål; stadig bli enda litt sprekere. Det kan også beskrives som et ansvar for (og ambisjon om) å tilrettelegge for at det er lett for andre å gjøre jobben sin rett!
Men å utvikle og forvalte disse administrative verdiene vil for noen av og til gi en opplevelse av at jeg (og slike som meg) er til bry. Mer dominerende som opplevelse iallefall - enn en positiv følelse av at vi "bryr oss".
Noen av oss driver en del med slikt som krav, frister, bestillinger mm. Vi mener de er berettigede og nødvendige. Og sannsynligvis ofte med rette. I de fleste sammenhenger forstår organisasjonen behovet for slikt. Andre ganger blir det motstand og «oppstandelse»… Til egen refleksjon har jeg forsøkt bli mer oppmerksom på om det er noe med måten jeg opptrer på, jobber på, formidler og bestiller… Som betyr noe i sammenhengen. Og det tror jeg det er. I alle fall opplever jeg at gjennom måten jeg formidler meg – av og til får tilbakemelding at mottakers opplevelse var å få rødt kort? Jeg tror jeg som avsender kan gjøre noe med det. Både i å tenke gjennom den «form» jeg bruker når jeg formidler. Men også i å bidra til at organisasjonen forstår hvilke sammenhenger som avhenger av at vi koordinerer, leverer og «innfrir» forventninger. Men evt motstand og røde kort – betyr ikke at det vi bedriver er uten hensikt, nytte; og nødvendig. Det er også viktig å arbeide for at administrative verdier anerkjennes som grunnleggende viktig - for at organisasjonen skal virke. Har vi orden i eget hus – et positivt samspill – så er det rett og slett et stort handlingsrom for fleksibilitet; og fag blir fort en «vinner».
Som menneske opplever jeg å være i bevegelse. Gjennom livet er det stadig ting jeg møter som kan påføre meg behov for både å reflektere rundt hvor jeg er og hvor jeg skal. Og hva som kreves av meg for å komme dit. Det samme gjelder organisasjoner. Organisasjonen jeg jobber i har omgivelser som skifter – og landskapet er i endring. Vi utfordres av andre – og må da også sørge for å håndtere utfordringene vi møter. Det er risikabelt å bli stående – uten å bevege oss – da vil vi kunne både tape posisjoner som forventes av oss, men også risikere å miste troverdighet, relevans, engasjement og evnen til å være samlende.
Alle organisasjoner har et formål som er viktig. Et oppdrag å løse. Men organisasjoner handler i stor grad også om mennesker – relasjoner og samhandlingen mellom mennesker - når oppdraget skal løses. Ettersom jeg omgir meg med fantastiske kolleger, og ser hva de sammen kan skape - er det all grunn til optimisme og fremtidstro!
Det er jo ikke sikkert du heller denne gangen ble klokere av å prøve henge med i mitt tankespinn. Men da har du iallefall fått noe innsikt i hva jeg idag reflekterer rundt. Avslutter med et bilde fra en av helgens turer. Utetid og bevegelse verdsetter jeg høyt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar